Det må skjelnes mellom privatbrev og brev som litterær sjanger (jfr. epistel). Helt fra grekernes og romernes dager har brevformen vært anvendt i litteraturen, dels i prosa og dels på vers. Den har vært brukt til å fremstille livsbetraktninger eller tanker og meninger om tidens hendelser, til moralisering, kritikk, satire, til lyrikk, fortellinger, romaner osv.
I romersk litteratur kan nevnes Ciceros og Senecas prosabrev, Horats' Epistolae, Ovids Heroides, Tristia og Epistolae ex Ponto, som er skrevet på vers. I fransk litteratur har brevformen funnet en rekke dyrkere, bl.a. Pascal, Madame de Sévigné, Montesquieu (Lettres persanes), Voltaire, Diderot, Rousseau (La Nouvelle Héloïse) m.fl. Blant engelske forfattere kan nevnes Swift, Pope, Addison, Richardson, Sterne. Av tysk litteratur i brevform er Goethes Die Leiden des jungen Werthers mest berømt, videre må nevnes Ludwig Börnes Briefe aus Paris og Max Dauthendeys Briefe an Freunde og Mich ruft dein Bild. I Danmark hadde bl.a. rimbrev og den poetiske epistel en dyrker i Jens Baggesen. I svensk diktning er f.eks. brevformen anvendt i flere av Carl Jonas Love Almqvists beretninger.
I Norge har Camilla Collett i stor utstrekning brukt brevformen i Amtmandens Døttre, Jonas Lie i Familjen paa Gilje. Både Ibsen og Bjørnson skrev rimbrev. Prosabrevformen ble brukt av Arne Garborg, Nils Kjær og Alexander L. Kielland.