brettspill

Man regner gjerne at de første brettspillene hadde en religiøs funksjon. Terningspill er for eksempel nedarvet fra konsultasjon med gudene gjennom å kaste merkede pinner for å forutsi et utfall av en handling. Det som kan være verdens eldste brettspill er 5500 – 6000 år gammelt og ble funnet i El-Mehashna i øvre Egypt. Spillet befinner seg i dag i Musèe du Cinquantenaire i Brussel, og består av et brett med 3 x 6 ruter, funnet sammen med 11 koniske brikker. Reglene er ikke rekonstruert.

Mange av de tidlige spillene er kappløp mellom spillernes brikker på en bane tegnet på et brett. Brettspillet Senat ble funnet i Egypt, er 4 600 år gammelt, og er en forløper til Backgammon. Det er det tidligste spillet man har greid å rekonstruere reglene til. Her flytter to spillere sine fem brikker hver på en bane bestående av 3 x 10 ruter. Som terninger brukte man fire pinner som er flate på den ene langsiden. Pinnene kastes, og gir et antall flytt avhengig av hvor mange som lander med den flate eller den buede siden opp. Vinneren er den som først får alle sine brikker i mål. Slike kappløp-spill er også kjent både fra Mesopotamia (The Royal Game of Ur), sørlige deler av Afrika (Mancala) og i Østen (Ashtapada, Sadurangam).

Etter hvert ble det utviklet spill hvor flaks fikk mindre å si, som Go, Dam, Sjakk og Othello. Go er et 4200 år gammelt kinesisk, abstrakt spill som spilles på et rutenett, hvor to spillere etter tur legger ut én brikke i sin farge, sort eller hvit, på et rutekryss. Brikkene kan ikke flyttes etter at de er lagt ut. Målet er å omringe flest mulig av motspillerens brikker. Dam er også et abstrakt spill for to spillere, som spilles med sorte og hvite brikker på et brett med 10 x 10 ruter, hvor man beveger brikkene sine diagonalt og slår ut motstanderens brikker ved å hoppe diagonalt over dem. Spillet kan minne om det romanske Latrunculi («Landeveisrøvere»), for to spillere, med sorte og hvite brikker på et brett med 8 x 8 ruter, hvor man beveger brikkene ortogonalt, og hvor en spiller slår ut en motstanderbrikke ved låse dem inn mellom to av sine brikker.

Sjakk stammer sannsynligvis fra 600-tallet. Spillet fikk på 1400-tallet i Spania de reglene og de brikkene spillet har i dag. Spillet er for to spillere og spilles på et brett med 8 x 8 ruter med hvite og sorte brikker. Hver spiller starter med 16 brikker i sin farge, fordelt på seks ulike typer brikker. Målet er å slå ut motstanderens ene kongebrikke. Det indiske spillet Haturanga er sannsynligvis også forløperen til kinesiske Xiangqi (Kinesisk sjakk, må ikke forveksles med Kinasjakk) og Shogi (Japansk sjakk). Norske Magnus Carlsen nådde i januar 2013 den høyeste ratingen i sjakk gjennom tidene (FIDE-rating på 2861, økt til 2882 i mai 2014). Han ble stormester i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager, den yngste noen gang.

Det nordiske spillet Hnefatafl («Kongens bord») stammer fra vikingtiden, og er nevnt i Voluspå. Spillet handler om en vikingkonge som blir angrepet i borgen sin. Spillet kan likne på en variant av sjakk, ved at det er for to spillere, spilles med hvite og sorte brikker og på et rutenett av 9 x 9 ruter. Her stiller den ene fargen sine brikker opp i midten, mens den andre spilleren setter sine brikker ved ytterkantene. Ved hjelp av mennene sine skal kongen ta seg fram til en av de fire mørke hjørnerutene.

Brettspill kan i utgangspunktet sies å være basert på ulike kombinasjoner av flaks (kaos) og strategi (plan). De fleste brettspill kan plasseres et sted på denne skalaen. Det brukes for eksempel terninger i Settlers of Catan, men spillernes avgjørelser underveis i spillet er avgjørende for hvem som vinner.

Stigespill er et eksempel på et spill som er utelukkende basert på terningkast, altså kun flaks. Domino er i stor grad basert på hvilke brikker man trekker. Sjakk og Go er gjerne nevnt som eksempler på rene strategispill, fordi det er kun spillernes dyktighet i å flytte brikkene som påvirker sluttresultatet.

Noen brettspill har i tillegg elementer av kunnskap og erfaring. Selv om spørrespillet Bezzerwisser inneholder taktiske vurderinger om hvorvidt du skal svare selv eller sende spørsmålet videre til motstanderen, er spillet likevel i stor grad et kunnskapsspill. I spørrespillet Trivial Pursuit flyttes brikkene etter terningkast, men spillet er grunnleggende sett et kunnskapsspill og ikke et spill basert på flaks. Selv om sjakk kan sies å være et rent strategispill, har sjakk samtidig et element av erfaring, ved at øvelse og erfaring kan gjøre deg til en bedre spiller.

En annen måte å dele inn spill på er å skille mellom abstrakte og konkrete spill. Det kinesiske Go er et av de mest utbredte abstrakte spillene i verden i dag. Andre eksempler på abstrakte spill som er kjente i Norge, er Qwirkle og Blokus. Ett eksempel på et konkret spill er Risk, hvor man kjemper om herredømmet på et verdenskart delt inn i verdensdeler. Ticket to Ride er et annet kjent, konkret spill. Her konkurrerer spillerne om å bygge toglinjer gjennom kjente land og kontinenter.

En tredje måte å kategorisere spill på er om de bygger på samarbeid eller konkurranse. De aller fleste spillene bygger på konkurranse mellom spillerne. I noen nyere strategiske brettspill er imidlertid spillerne på lag sammen mot spillet, som Pandemic, Arkham Horror, Lord of the Rings og Robinson Crusoe.

En fjerde måte å dele inn spill på, er etter hva som skaper spillets kjernemekanisme.

• Den mest vanlige mekanismen i et brettspill er kappløp, altså å få brikkene sine først i mål. Her finner vi igjen de enkleste variantene, som Kinasjakk, Stigespill og Ludo, de gamle spillene Senat, Ur, Tabula, Mancala og Backgammon, men også nyere spill som Circus Maximus og Formula Dè.
• En annen mekanisme er trashing, altså spill hvor det gjelder å slå motspillerne ut av spillet, gjerne tidligst mulig. Sjakk er eksempel på et slik spill, det samme er Monopol og kald-krig-brettspillet Twilight Struggle. En rekke krigsspill, det mest kjente er Axis and Allies-serien, er basert på en slik mekanisme. Mange nyere, amerikanske krigs- og strategispill er basert på å slå ut motstanderen tidligst mulig, og betegnes av og til som «ameritrash games».
• En tredje mekanisme er poengsamling. Dette er gjerne spill hvor alle spillerne er med til slutten, og vinneren er den som til slutt har flest poeng. Mange populære, kontinentale familiebrettspill har en slik mekanisme, som Agricola, Settlers of Catan, Puerto Rico. Disse spillene betegnes gjerne som «eurogames».

Den mest prestisjetunge brettspillkåringen er tyske «Spiel des Jahres», som siden 1979 har kåret årets beste familiebrettspill. Fra 2011 deles også ut prisen til «Kennerspiel des Jahres» (Årets spill for kjennere), som ofte er noe tyngre spill enn «Spiel des Jahres».

Tyske Reiner Walter Knizia regnes som den mest kjente brettspillutvikleren, med over 400 forskjellige utgitte spill. Andre kjente utviklere er Martin Wallace, Friedmann Friese, Stefan Feld, Richard Garfield, Vlaada Chvatil, Uwe Rosenberg og Alan R. Moon. I Norge er Kristian Amundsen Østby den mestselgende spillutvikleren, med Escape som det mest kjente spillet.

• dataspill
• kortspill
• quiz
• sjakk