brensel

Fossile brensler har sin opprinnelse i ulike energikilder som finnes i naturen og som stammer fra eldre geologiske perioder. Disse er å betrakte som en lagerressurs som ikke blir fornyet i et menneskelig tidsperspektiv. De viktigste fossile brenslene er kull, brunkull, petroleum og naturgass. I bearbeidet form kan fossile brensler være koks, bensin, parafin, diesel, syntesegass og LPG .

• Les mer om fossilt brensel.

Fornybart brensel har sin opprinnelse i fornybare energikilder. Den viktigste formen for fornybart brensel er biobrensel. Biobrensel kan opptre i alle aggregattilstander, fast, flytende eller som gass, men alle er fremstilt av biomasse.

Ved var det første brenselet som ble tatt i bruk av mennesket, og er fremdeles i bruk. I dag blir biomasse i stor grad tatt i bruk i bearbeidet form. Eksempel på fornybare brensler som er bearbeidet er briketter, pellets, flis, trekull, bioetanol, biodiesel og biogass.

Hydrogendrivstoff kan også være et fornybart brensel når det er produsert ved hjelp av fornybare energikilder, for eksempel ved hjelp av elektrolyse. I dag blir hydrogen normalt produsert av fossil energi som naturgass.

• Les mer om fornybar energi.

Kjernebrensel er et hvilket som helst materiale som kan brukes til å fremstille kjerneenergi, enten ved hjelp av fisjon eller fusjon. De fleste kjernebrensler er produkter av fissilt materiale, slik som uran (²³⁵U) og plutonium (²³⁹Pu), som er bearbeidet for bruk i en kjernereaktor. Brensler som kan benyttes i en fusjonsprosess er foreløpig ikke i kommersiell bruk.

• Les mer om kjernebrensel.