bremser (friksjonsapparat)

Bremsen kan bestå av en kloss av for eksempel støpejern, keramiske blandingsstoffer eller andre harde, varmebestandige stoffer, som presses mot et hjul ved et vektstangsystem. På vogner i eldre tider ble ofte lær brukt på bremseklossen for å gi god friksjon.

Bremsen kan også utføres som båndbrems, det vil si et stålbånd som strammes om en trommel, festet til hjulet, eller som innvendig bakkebrems, hvor bremsebakkene blir presset mot trommelens innvendige flate.

Vektstangsystemet kan beveges på forskjellig måte, ved en kjetting som vikles om en veivaksel, ved en skruespindel eller ved et stempel som påvirkes av væsketrykk (hydraulisk brems) eller av lufttrykk (luftbremse – pneumatisk brems).

Hydraulisk brems brukes i stor utstrekning på mindre biler, motorsykler og moderne sykler i øvre prisklasser. I busser og større lastebiler benyttes trykkluftbremser.

Ved jernbanetog hvor togets vogner skal bremses samtidig, brukes luftbremse. Togets lokomotiv og vogner er forbundet med en gjennomgående luftslange som står i forbindelse med vognenes luftbremsesystem. Etter som det i ledningen holdes overtrykk eller undertrykk, snakker man om trykkluft- eller vakuumbrems. Det nødvendige over- eller undertrykk skaffes av en pumpe på lokomotivet. Bremsing inntrer når det slippes luft inn i ledningen (vakuumbrems) eller ut av ledningen (trykkluftbrems). Foruten at hele toget kan bremses fra lokomotivet, oppnår man derved at toget vil stoppe om en kran åpnes i toget (nødbrems), eller hvis forbindelsen mellom vognene blir brutt. Herav betegnelsen automatisk bremse.

Personbiltilhengere som er utstyrt med brems har påløpsbrems. Denne virker ved at når bilen bremser, trykker hengerfestet mot hengerdraget på grunn av nedbremsingen, og en mekanisme i tilhengerdraget bruker denne påløpskraften til å legge på brems (vanligvis trommelbrems) på tilhengerens hjul.

Elektriske tilhengerbremser for lastebiler benytter elektrisk strøm fra bilbatteriet (ca. 12 ampere strøm) for å overføre signaler fra trekkbilens fotbremspedal eller fra en liten særskilt bremsespak til tilhengerbremsens reguleringsutstyr. Impulsene utløser en elektromagnetisk servovirkning som utfører bremsingen. Dette bremsesystemet har den fordelen at oppbremsingen skjer nøyaktig på samme tidspunkt på alle hjul og tilpasset belastningen på de ulike hjulene. Risikoen for at tilhengeren under bremsing på glatt føre knekkes ut i motgående kjørefelt (jack-knifing), reduseres derfor betraktelig.

Hvor stor effekt en motor kan levere, kan bestemmes ved bremsing, i det man lar motoren arbeide uten annen belastning enn den friksjon som som oppstår ved bremsingen. På engelsk ser vi derfor ofte motorkraft angitt som bhp, brake horse power.

Bremsehjulet som den testede motoren driver hindres i å rotere ved en vekt som motsvarer friksjonskraften. Bremsen spennes så mye at vekten, ved normalt turtall på akselen, nettopp holder friksjonskraften i likevekt.

Virker vekten (P) kg på en armlengde (l) (se figur til høyre), er de effektive watt som kan avledes fra motorakselen: \[Ne = \frac{P \cdot l \cdot 2 \enspace π \enspace n \cdot 735{,}5}{60 \cdot 75}\] når n er akselens antall omdreininger per minutt. 735,5 er omregningefaktor for hestekrefter til watt, 60 sekunder og 75 meter per sekund. Oftest ønsker man å bestemme det maksimale antall effektive watt motoren kan levere. Vekten (P) økes da så mye at motoren ikke er i stand til å holde det normale omdreiningstall.

• bremsesystem i bil
• friksjon