bratsj
Historikk
Flere instrumentforskere har hevdet at bratsjen er det eldste instrumentet i fiolinfamilien og går helt tilbake til omkring midten av 1500-tallet. Fiolinen kom først til noen år senere som et noe mindre sopran- eller diskantinstrument. Som soloinstrument utkonkurrerte imidlertid fiolinen ganske raskt bratsjen, som på 1600- og 1700-tallet først og fremst ble brukt i kammermusikk eller orkestermusikk for å utfylle harmoniene. Det er derfor skrevet veldig lite solomusikk for dette instrumentet i perioden før 1800.
I den første tiden varierte bratsjen en god del både i størrelse og utforming. Det var ikke før på 1700-tallet at man begynte å bygge bratsjer i tilnærmet samme størrelse og form. Men ennå på 1800-tallet var det flere instrumentbyggere som eksperimenterte med å øke størrelsen på bratsjen for å forbedre klangen til instrumentet.
1700-tallet
En av de første komponistene som ga bratsjen en viktigere rolle i orkesteret, var Johann Sebastian Bach. Dette gjelder spesielt noen av Brandenburger-konsertene, foruten i enkelte kantater. I tillegg har Georg Philipp Telemann skrevet et par barokk-konserter for henholdsvis én og to bratsjer, mens blant andre Carl Stamitz og Franz Anton Hoffmeister har skrevet klassisistiske konserter for instrumentet.
Mot slutten av 1700-tallet fikk bratsjen etter hvert en viktigere posisjon innen kammermusikken, og særlig brukte Wolfgang Amadeus Mozart bratsjen på en kreativ måte i sine seks strykekvartetter samt i Sinfonia concertante for fiolin, bratsj og orkester.
1800-tallet
Utover på 1800-tallet ble bratsjen stadig viktigere også i orkestermusikken, og Johannes Brahms ga allerede i sine første komposisjoner instrumentet en sentral plass. Noen komponister lot også bratsjen spille en enda mer framtredende rolle i enkelte av sine orkesterverk. Dette gjelder blant annet i Richard Strauss' tonedikt Don Quixote for solo cello, bratsj og orkester, Edward Elgars Enigma-variasjoner og Léo Delibes' ballett Coppélia.
Blant andre kjent verker for bratsj fra dette århundret finner vi Robert Schumanns Eventyrbilder og Eventyrfortellinger for bratsj, klaver og andre instrumenter og Hector Berlioz' symfoniske dikt Herold en Italie i fire satser med bratsj solo. Også Gabriel Faurés Requiem inneholdt opprinnelig partier for dette instrumentet, men disse ble noen år senere omskrevet for å kunne utføres av fiolinister.
1900-tallet
På starten av 1900-tallet begynte mange komponister å skrive musikk for bratsj, sterkt inspirert av framveksten av spesialiserte og dyktige bratsjister. Tidligere hadde bratsjen som regel vært traktert av fiolinister som et biinstrument. Flere komponister skrev nå verker til de mest kjente bratsjistene, som Lionel Tertis. Det gjelder blant andre Benjamin Dale og Ralph Vaughan Williams. I tillegg komponerte både Béla Bartók, Bohuslav Martinu og William Walton velkjente og flittig spilte bratsjkonserter. En av dem som skrev aller mest musikk for instrumentet var Paul Hindemith, som selv var bratsjist og ofte framførte sine egne verker.
På siste halvdel av 1900-tallet ble det skrevet en betydelig mengde komposisjoner for bratsj, og blant dem som har skrevet bratsjkonserter, finner vi framtredende komponister som Sofia Gubaidulina, Krzysztof Penderecki og Alfred Schnittke. I tillegg har György Ligeti skrevet en sonate for bratsj solo.
Folkemusikken
I flere øst-europeiske land, særlig i Romania og Ungarn, har bratsjen også fått en posisjon som instrument i folkemusikk. Det gjelder spesielt i mindre ensembler, hvor bratsjen gjerne akkompagnerer et melodiinstrument, som regel en fiolin, ved å kombinere spill på løse strenger og en form for akkorder. Musikerne bruker da ofte en bratsj med kun tre strenger, stemt i g, d og a.
I senere år har også folkemusikere i Norge og Sverige begynt å benytte bratsj i samspill med vanlig fele, men også noen ganger som soloinstrument. I USA opptrer bratsjen fra tid til annen innen bluegrass-musikken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.