brassband

Det har vært vanlig å fastslå opprinnelsen til brassband på midten av 1800-tallet, da britiske industriarbeidere ønsket en meningsfylt fritidsaktivitet. Særlig gjaldt dette i industribyene i midt-England, der man også den dag i dag finner mange av de beste brassbandene i verden. Bakgrunnen var den industrielle revolusjonen og den nye arbeiderklassens arbeid og fritid.

Brassbandenes navn gjenspeilte industribedriftene de tilhørte. Eksempler på dette er Black Dyke (Mills') Band (1855, veveri), Desford Colliery Band (1898, gruvedrift) og i nyere tid, Grimethorpe Colliery Band (1917, gruvedrift) og GUS (1933, fottøy). Også i dag har mange av de britiske brassbandene navn etter industribedrifter. I Norge er det mer vanlig at navnet gjenspeiler stedet hvor brassbandet har geografisk tilhørighet.

Det eksisterer også grupper som kaller seg brassband i andre deler av verden, og som kan føre historien like langt tilbake som brassbandene i England. For eksempel i New Orleans i USA er det grupper som kaller seg brassband. Disse spiller jazz, blues og lignende med varierende besetning, ikke sjeldent utstyrt både med saksofon og klarinett. Både klangidealet og bruksområdene til de to ensembletypene er svært ulike, selv om de deler navn.

I England har det ensemblet som kalles Brass Band en fast, regelstyrt standardbesetning. Grunnen er at den tradisjonsrike deltakelsen i brassbandkonkurranser betinger at ensemblene stiller på likt grunnlag når det gjelder instrumenter og antall musikere.

Imidlertid har messinggrupper og ensembler av forskjellig størrelse eksistert før 1850-årenes England. Det kan trekkes linjer tilbake til Italia og de messingkor brukt av Giovanni Gabrieli (cirka 1554–1612) i datidens katedraler i Venezia. Forskjellen på et band og et ensemble er bare størrelsen og instrumentariet.

I dag finnes det også messingensembler av forskjellig slag og i forskjellige størrelser. Et norsk eksempel er Tine Thing Helseths ensemble tenThing. Dette er et lite brassband som bruker andre messinginstrumenter (valthorn og trompeter) enn de tradisjonelle britiske brassbandinstrumentene. Også britene har vært aktive i den formen for brassensemble med Philip Jones' Brass Ensemble (virksomt i 1951–1994) som et av de fremste eksemplene. Jones' messingensemble benyttet seg også av trompeter og valthorn. Kornetter og althorn kan betraktes som brassbandets erstatning for trompeter og valthorn, som er vanligere å finne i andre ensemblesammensetninger.

Instrumentene i brassband i den britiske tradisjon er kornetter, flygelhorn, tenorhorn (kalt althorn i norsk og amerikansk besetning), baryton (også kalt tenorhorn i Norge, spesielt i janitsjarkorps), tromboner, eufonium (også kalt baryton, spesielt i janitsjarorkestre) og basser (tuba) samt slagverk (perkusjon). Det er ingen plass for trompet og valthorn i et tradisjonelt brassband.

Med unntak av basstrombonen og slagverk er alle stemmer transponert og skrevet i G-nøkkel, det vil si at alle instrumenter fra tuba til Eb-kornett (sopran-kornett) har samme fingergrep for samme note. Dette igjen betyr at de fleste stemmer og instrumenter lett kan bli dekket hvis en musikant mangler.

Brassband har en standardisert besetning på cirka 28 musikere:

• én soprankornett i Eb
• fire solokornetter i Bb
• én repianokornett i Bb
• to andrekornetter i Bb
• to tredjekornetter i Bb
• én flygelhorn i Bb
• tre althorn i Eb (solohorn, førstehorn, andrehorn)
• to baritoner i Bb
• to eufonier i Bb
• to tenortromboner i Bb
• én basstrombone i C
• to tubaer i Eb
• to tubaer i Bb
• tre slagverkere (ofte én melodisk, én rytmisk og én på timpani)

Antall slagverkere kan variere ut ifra repertoar, og særlig nyere musikk benytter seg av flere slagverkere enn standarden, noe man også kan se i musikk for orkester.

I Norge ble brassband vanlig fra begynnelsen av 1970-årene, særlig på Vestlandet. Manger Musikklag, Stavanger Brass Band og Eikanger-Bjørsvik Musikklag har utmerket seg i internasjonale konkurranser; sistnevnte var det første ikke-britiske brassbandet som ble Europamester.

De fleste brassbandene i Norge er medlemmer av organisasjonen Norges Musikkorps Forbund (NMF), eller Korpsnett Norge. I England er situasjonen noe annerledes, da det finnes mange lokale korpsorganisasjoner i tillegg til den sentrale organisasjonen British Federation of Brass Bands (fra 1968). European Brass Band Assocation (1978) har ansvaret for arrangement av Europamesterskapet for brassband.

• janitsjar
• musikkorps

• Bainbridge, Cyril: Brass Triumphant, 1980
• Brand, V. and G.: Brass Bands in the 20th Century, 1979
• Brand, V. and G.: The World of Brass Bands, 1986
• Herbert, Trevor: BANDS, The Brass Band Noveember in the 19th and 20th Centuries, 1991
• Mortimer, Harry: On Brass, 1981
• Taylor, Arthur R.: Brass Bands, 1979