brann – norske storbranner

Med sin tette bebyggelse er byer spesielt utsatt for storbranner. Norske byer har i tidligere tider vært særlig brannutsatt, da husene har vært oppført mest i tre, og da gjerne beskyttet mot råte med tjære og med tak av never, begge deler svært brennbart. Mange forsøk opp gjennom århundrene på å påby hus oppsatt i mer brannsikre og kostbare materialer som stein og tegl har strandet av økonomiske grunner.

Oslo brant flere ganger i middelalderen. Under svenskenes angrep i 1567 ble byen satt i brann. Frederik 2 befalte etter dette at byen skulle flyttes inn under Akershus' murer med bedre hus og bredere gater. Lite skjedde da pengene ikke strakk ikke. Etter den tre dager lange brannen i 1624, under Christian 4, ble det satt makt bak befalingen og Christiania vokste frem med mange murhus. Men også denne gangen måtte man la murtvangen falle, året etter at gjenreisingen tok til. Særlig i de mer fattigslige forstedene ble husene stadig satt opp i tre. Og byen ble fortsatt hyppig skadet av branner, helt til murtvangen ble effektiv.

Trondheim ble rammet av en rekke voldsomme branner. Helligetrekongersaften 1651 ble 90 % av byen lagt i aske. Størsteparten av byens hus var trebygninger med nevertak, «et eventyr for ildebrannen» skriver en av byens borgere.

Da Trondheim i 1681 igjen ble lagt i aske – selv bryggene og Vår Frue kirke gikk tapt – grep Christian 5 inn og lot general Johan Caspar Cicignon utarbeide en dristig og fremsynt plan for byens gjenreising. Man hadde erfart at selv 25 alen brede gater ikke hindret brannspredning. Cicignon lot dermed byen dele i fire av to meget brede gater, hver på 60 skjællandske alens bredde (ca. 38 m). De to gatene (Munkegaten og Kongens gate) dannet et skjevt kors, og stod sin prøve ved store branner på 1800-tallet. Bryggene ble skilt fra byen med en tilsvarende gate, Fjordgaten.

Første pinsedag 1822 inntraff en av de største norske ulykker i fredstid, da Grue kirke brant under gudstjenesten og 117 mennesker mistet livet.

En mainatt i 1864 tok det fyr i Risør by, og noen timer senere sto bare kirken og noen få andre bygninger tilbake. Takket være byens store rikdom på den tid ble den raskt gjenreist i den form vi kan se den i dag.

Den enorme Ålesundbrannen 23. januar 1904 førte til en endelig beslutning om murtvang. Om lag 800 bygg gikk tapt, og de samlede skadene ble taksert til bortimot 9,5 mill. kr i tidens penger, et svimlende beløp. Etter Ålesund-brannen ble det omsider politisk vilje til å sette makt bak nødvendige byggtekniske krav. Regner en fra Gulatingsloven, tok det det norske samfunnet ca. 700 år å fatte beslutningen om murtvang.

I perioden frem til 1940 var det kun én stor brann, i Bergen, 15. januar 1916, da 380 bygninger gikk tapt.

Med den annen verdenskrig og den tyske blitzkrigen i Polen spredte redselen seg for luftangrep og brannbomber. Norge ble rammet av en lang rekke storbranner i forbindelse med tyskernes invasjon i 1940. 11. april ble Elverum angrepet av tyske fly i over to timer. Det ble kastet brann- og sprengbomber, som for det meste rammet forretningstrøket på østsiden av Glomma. Den sentrale bebyggelsen brant, og 41 mennesker omkom. Senere samme dag ble tettstedet Nybergsund angrepet på samme vis. Haugsbygd på Ringerike ble stygt herjet av brann under det tyske gjennombruddet der 15. april, blant annet brant 44 gårdsbruk og Klekken hotell. Molde og Kristiansund ble også bombet og brent i april.

Åndalsnes ble bombet og brent i forbindelse med tilbaketrekkingen av allierte tropper omkring 1. mai 1940. Steinkjer, Namsos og Bodø led samme skjebne senere på våren. I krigens siste fase, høsten 1944, rømte tyske styrker Finnmark og Nord-Troms og la landet øde etter seg ved «den brente jords taktikk».

I 1959 omkom 25 mennesker da Stalheim Turisthotell i Hordaland brant. Tromsø sentrum ble herjet av en omfattende brann i 1969. I 1979 omkom 14 eldre ved en brann i et sykehjem i Sandnessjøen. I brannen i Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986 omkom 14 mennesker.

I gammel, tett og lav bebyggelse i Norge eksisterer fortsatt faren for bybrann.

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Brannvesen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.