bruddent tall, i tall-lære (aritmetikk) uttrykket for en del eller flere like store deler av en enhet. En brøk skrives vanligvis med en brøkstrek som (eller a/b) hvor b kalles nevneren, og uttrykker hvor mange deler enheten er delt inn i (b ≠ 0), mens telleren a angir hvor mange slike deler brøken inneholder. Bruken av brøkstrek finnes først hos Leonardo Pisano Fibonacci (ca. 1200). Brøker utgjør sammen med hele tall de rasjonelle tall (se også tall).
I en ekte brøk er telleren mindre enn nevneren, f.eks. 2/5, mens i en uekte brøk er telleren større eller lik nevneren; en uekte brøk skrives vanligvis som et blandet tall, dvs. som et helt tall og en ekte brøk, f.eks. 18/7 = 2 4/7.
Regneregler
En brøk forkortes ved at man dividerer teller og nevner med en felles faktor, f.eks. 6/10 = 3/5, og den utvides ved å multiplisere teller og nevner med samme tall. To brøker med samme nevner adderes eller subtraheres ved at man beholder nevneren og adderer eller subtraherer tellerne; når nevnerne er forskjellige, utvider man først brøkene så de får samme nevner, se ramme. Også regler for multiplikasjon og divisjon fremkommer i rammetekst.