bostøtte

Målet med Husbankens bostøtte er at husstander med svak økonomi skal kunne anskaffe seg en hensiktsmessig, nøktern bolig og ha mulighet til å bli boende i denne. Videre skal bostøtten utjevne forskjeller i levekår for pensjonistgrupper som følge av forskjellige boutgifter. Bostøtte er et av virkemidlene i kampen mot fattigdom for lavinntektsfamilier.

For å få rett til bostøtte, må boligen være godkjent som en selvstendig bopel. Boligen må tilfredsstille kravet om egen inngang, bad, toalett, kjøkkenløsning, og rom for hvile.

Personer som av helsemessige eller sosiale årsaker bor i et bofellesskap uten å høre til samme husstand, kan få bostøtte på individuelt grunnlag dersom kommunen godkjenner at boligen er egnet. Kommunen kan i vurderingen gjøre unntak fra kvalitetskravet dersom funksjonene som nevnt over er en del av bofellesskapet.

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning. Man har ikke rett til bostøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden overstiger Husbankens øvre grense for inntekter. Dette gjelder uansett hvor høye boutgifter en har.

Bostøtten blir beregnet på grunnlag av boutgiftene, inntektene og formuene til husstandens medlemmer. Bostøtte varierer i ulike landsdeler fordi landets kommuner har ulike inntektsgrenser for å få bostøtte.

I 2022 gjorde regjeringen midlertidige endringer som gjorde det mulig å gi bostøtte etter en høyere inntektsgrense og lavere egenandel. Dessuten ble reglene for formue midlertidig fjernet. Dermed kunne flere som fikk utfordringer med høye strømpriser få hjelp. Endringene var utløst av en dramatisk økning i strømpriser. Dersom kostnadsnivå på strøm og boutgifter ikke synker, er det politisk støtte for at endringene blir opprettholdt.

Ordningen ble innført i 1973 og samordnet med boligtilskuddet fra det som da het Helse- og sosialdepartementet. Fra 1. juli 2009 ble ordningen utvidet, samtidig som reglene ble forenklet. Husbanken og kommunene administrerer ordningen på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er kommunene som tar imot og behandler søknadene, Husbanken fatter vedtak, utbetaler støtten og står for klagebehandlingen, mens departementet fastsetter reglene (forskriftene).

Bostøtteordningene er et fleksibelt sikkerhetsnett for langt flere enn den som mottar støtte. Støtteordningen sørger for at de som får inntektsfall har et sikkerhetsnett, og at de har mulighet til å opprettholde et tilfredsstillende boligkonsum. Bostøtteordningene endrer seg med nye utfordringer og innretningen av dem er en viktig del av sosialpolitikken. Vi kan forvente at ordningen vil bli endret på bakgrunn av prisutvikling og samfunnsutvikling. Endringene i strømpris og oppvarmingsutgifter er et eksempel på forhold som har virket inn på bostøtten.

Flere land i OECD- området har bostøtteordninger, men profilen på ordningene varierer. To formål går igjen. Det ene er å få husholdninger til å velge tilfredsstillende boforhold, og det andre å sørge for at mottagere får lavere boutgifter.

• sosialhjelp
• behovsprøving
• sosiale tjenester

• Husbanken.no

• Kommunal- og distriktsdepartementet (2022, 9/5). Bostøtte, Opprydning og forankring. Utredning fra en ekspertgruppe.

• Lovdata: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot
• Lovdata: Forskrift om bustøtte
• Bostøttekalkulator

• Regjeringen.no (2022, 16/5). Høring om bostøtte

• Barlindhaug, R. og Astrup, K.C. (2008). Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån. NIBR-rapport 13/2008. Oslo: NIBR.
• Guio, A.C. ,E. Marlier, G., og Nolan B. (2021), Improving the understanding of poverty and social exclusion in Europe. Strasbourg: Publications Office of the European Union.
• Johannesen, T. (2003). Det umuliges kunst? En analyse av sentrale politiske myndigheters forsøk på å styre norske husholdningers boligøkonomi, med særlig vekt på 1970-tallet. Hovedoppgave i statsvitenskap. Oslo: Universitetet i Oslo.
• Nordvik, V. & Sørvoll, J. (2014). Interpreting Housing Allowance: The Norwegian Case. Housing, Theory and Society, 31:3, 353-367.
• Sørvoll, J. (2021). Husbanken og boligpolitikkens historie 1996-2021. En jubileumsbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.