Borgertoget 17. mai 1896 passerer Kammerherregården i Porsgrunn

Et borgertog er et tog av borgere (folk) som vil hylle eller støtte en person eller sak, feire minnet om noe, eller uttrykke sine ønsker eller krav knyttet til et saksfelt. Nå brukes borgertog først og fremst om folketoget 17. mai for å skille det fra barnetoget samme dag. Rene demonstrasjonstog, der deltagerne gir uttrykk for sine politiske oppfatninger, har blitt svært vanlige.

Faktaboks

Også kjent som

folketog

Historikk

Foto av det historiske opptoget i Trondhjem 17. mai 1914 ved Katedralskolens skolegård.
Trondheim kommunale Husmorskole i borgertoget 17. mai 1945
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Redaktør i Adresseavisen, Mathias Conrad Peterson, regnes som 17. mai-feiringens far. I Trondhjem ble 17. mai feiret i Harmonien kort tid etter 1814. I 1820-årene fikk feiringen et mer offisielt preg, som kulminerte i 1826 og 1827. Feiringen i 1827 ble den mest minneverdige. Ved middagstider 17. mai gikk borgertoget fra Ilevollen gjennom Kongens gate til Torvet. Først kom kjørerlauget, så fulgte borgermusikken, hvitkledte piker og representanter for håndverkslaugene. Kjøpmenn og embetsmenn sluttet seg til; på Torvet møtte borgermester Blom og stiftamtmann Trampe opp.

I Christiania forsøkte Karl Johan å legge en demper på feiringen av 17. mai, som til en viss grad rettet seg mot unionen. Dette endret seg da Karl Johan døde i 1844. I 1870 ble det første barnetoget (med gutter) arrangert i byen. Etter hvert ble borgertoget fullstendig overskygget av barnetoget.

Det forekom også at folk gikk i tog for å hylle noen som hadde gjort en ekstraordinær innsats på ett eller annet felt. I 1868 gikk studentene i Christiania i fanetog til dikteren Welhavens bosted. De sang Bjørnsons «Du lutende Sanger», tonesatt av Edvard Grieg. Fridtjof Nansen ble feiret med både borgertog og barnetog. Hvert år arrangeres det i Oslo fakkeltog til ære for årets fredsprisvinner.

Borgertog i dag

I våre dager arrangeres det 17. mai borgertog i byene og mange tettsteder. Disse togene går gjerne på ettermiddagen. Her deltar et rikt utvalg av lag og foreninger som ønsker å fortelle hva de står for og hva de driver med. Deltakerne markerer sin tilhørighet med faner, klær eller symboler. Noen steder går også russetoget samtidig med borgertoget.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mykland, Knut (1996). Trondheims historie 997-1997. Fra Søgaden til Strandgaden 1800-1880, Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg