Bordtennis

Bordtennis. Bord (for double) med internasjonale mål.

Av /Store norske leksikon ※.

Bordtennis er et meget raskt innendørs ballspill på bord, med gummikledd racket og hul plastball. Det spilles single (én mot én) eller double (to mot to) ved å slå ballen frem og tilbake over et nett på tvers av bordet. Ballen skal sprette én og bare én gang før den returneres, volleyslag er ikke tillatt. Bordtennis er et meget utbredt selskapsspill som oppsto som en form for miniatyrtennis innendørs. Etter første verdenskrig utviklet spillet seg også til konkurranseidrett, og det ble etter hvert en av verdens største.

Faktaboks

Også kjent som

pingpong

Utstyr og bord

Racketen er av tre og uten bestemte spesifikasjoner for størrelse, fasong eller vekt, bortsett fra for tykkelse og beskaffenhet av gummibelegget på bladet. Det skal være enten en ensartet, ruglet gummiplate høyst 2 millimeter tykk (nubbegummi), eller en porøs skumgummiplate belagt med nubbegummi med nubbene vendt innover eller utover. Total tykkelse er høyst 4 millimeter (sandwich-belegg, som er det vanligste). Racketsidene kan ha samme eller forskjellig belegg, men alltid ulik farge, henholdsvis rød og svart. Dette er innført for at motstanderen lettere skal kunne bedømme hvor stor skru ballen har, noe som varierer med gummibelegget.

Ballen er rund og hul og laget av hvit eller oransje celluloid eller tilsvarende plast. Vekten er 2,7 gram, diameteren er 40 millimeter. Spillebordet er av hardt tre eller et annet materiale som gir ballen riktig oppsprett. Det er 2,74 meter langt og 1,525 meter bredt, med spilleflaten 76 centimeter over gulvet. Den er gjerne mørk grønn med hvite linjer langs kantene og delt på midten av et 15,25 centimeter høyt nett. Nettet er 1,83 meter langt og festet til to nettstolper 15,25 centimeter utenfor bordflaten på hver side. For bruk i double er spilleflaten delt på langs ved en midtlinje.

Defensive spillere står ofte langt fra bordet og returnerer ballen, og i store konkurranser skal derfor det totale spilleområdet være minst 7 meter bredt, 14 meter langt og 5 meter høyt.

Spillet

En ballveksling starter ved at en spiller kaster ballen opp til seg selv med den frie hånden og slår ballen i egen bordhalvdel slik at den spretter direkte over nettet og ned på motstanderens side (serve). Berører ballen nettet, må serven tas om igjen. Går serven i nettet eller utføres galt, vinner motstanderen ballvekslingen. I double skal serven gå diagonalt fra serverens høyre banehalvdel til motpartens høyre side. Deretter må ballen slås annenhver gang av spillerne på laget.

En spiller vinner ballvekslingen hvis motstanderen returnerer i nettet, ikke treffer bordet på motsatt side av nettet, treffes av ballen før den har passert bordkanten, berører bordet med den frie hånden eller berører nettet.

Poengberegning

En vunnet ballveksling gir ett poeng, uavhengig av om man server eller ikke. Serven skal bytte side for hvert andre poeng. Den som først får 11 poeng, vinner et sett. Kampen vinnes vanligvis ved at man vinner 3 av 5 sett eller 4 av 7 sett. Blir poengstillingen 10–10 i et sett, skal settet fortsette til en side får to poengs overvekt, samtidig bytter serven side for hvert poeng. Hvis et sett ikke er ferdigspilt etter 10 min, og begge sider ikke har oppnådd minst 9 poeng, skal kampen spilles ferdig etter den såkalte tellemetoden. Da vil serveren tape poenget om motstanderen klarer 13 korrekte returer i en ballveksling. Samtidig skifter serven side for hvert poeng. Denne regelen er innført for å forhindre for langvarige kamper mellom to defensive spillere.

Historikk

Bordtennis oppsto antagelig som selskapsspill i England i 1880-årene. Opprinnelig brukte man massive gummiballer, men baller av celluloid kom tidlig i bruk. Rett etter århundreskiftet fikk racketen også gummibelegg. Rundt 1920 hadde spillet spredt seg til flere europeiske land og utviklet seg også til en konkurranseidrett. I 1950-årene kom asiatiske land med for fullt, særlig Japan og Kina. De innførte racketer med sandwich-belegg og har senere dominert idretten, ved siden av blant annet Ungarn og Sverige. Bordtennis er nå en av verdens største og mest utbredte idretter.

Organisering og konkurranser

Det internasjonale bordtennisforbundet, International Table Tennis Federation (ITTF), ble stiftet i 1926. Det har over 200 medlemsland. VM er arrangert fra 1926, fra 1957 annethvert år med øvelsene single og double for begge kjønn, samt mixed double. Lagmesterskapene kalles henholdsvis Swaythling Cup (menn) og Marcel Corbillon Cup (kvinner) og arrangeres de mellomliggende år. EM er arrangert fra 1958. Det er også en europeisk serie for landslag delt i flere divisjoner, samt europacuper for klubber. Bordtennis har vært olympisk idrett fra 1988.

Også i Norge begynte bordtennis som et selskapsspill. I 1920-årene startet man med konkurranser, først i byene Bergen, Oslo og Sarpsborg, og Sportsklubben Brann i Bergen ble i 1927 den første klubben med egen bordtennisavdeling. Et uoffisielt norgesmesterskap (NM) ble arrangert fra året etter. Norges Bordtennisforbund ble stiftet i 1946 og har cirka 5500 medlemmer (2003). Det er tilsluttet ITTF, European Table Tennis Union (ETTU) og North European Table Tennis Union (NETTU). Offisielt NM er arrangert fra 1946 (kvinner fra 1947), samt norske seriemesterskap for klubber fra 1974. Bordtennis er også en populær bedriftsidrett og idrett for funksjonshemmede.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg