borater

Uttale
borˈater

bor-oksygenforbindelser av ulike metaller. Ut fra kjemisk sammensetning skiller man mellom vannfrie og vannholdige borater, mellom orto-, meta-, di-, tetra- og perborater. Deres systematikk og oppbygging er svært komplisert. Borater som foreligger som mineraler er f.eks. boraks, Na2B4O5(OH)4·8H2O, ulexitt, NaCaB5O6(OH)6·5H2O, colemanitt, Ca2B6O8(OH)6·2H2O og kernitt, Na2B4O5(OH)4·2H2O. Boratene blir til dels brukt for bløtgjøring av hardt vann. Dette skyldes at alkalimetallboratene feller kalsium- og magnesiumioner som tungt løselige borater. Det teknisk viktigste boratet er boraks. Teknisk viktige er også de såkalte «perborater», f.eks. natriumperborat, som normalt angis som NaBO2·H2O2·3H2O.

Natriumperborat, som er det kommersielt viktigste perborat, er et hvitt, luktfritt, krystallinsk pulver som er måtelig løselig i vann. Den basisk reagerende vandige løsningen avgir etter lengre tids henstand langsomt oksygen. Oppvarming påskynder oksygenavgivelsen. Perboratene blir brukt i vaske-, bleke- og rensemidler, i kosmetiske preparater, f.eks i kremer mot fregner, i desinfeksjonsmidler m.m.