Bor. Forskjellige typer trebor: 1) Håndbor. 2) Snekkerbor. 3) Spiralbor. 4) Honbor. 5) Sentrumsbor. 6) Forsenker – Metallbor. 7) Spissbor. 8) Spiralbor.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bor. Fra venstre: Hånddrill, borvinde, borskralle. Under: Elektrisk drill.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bor er et verktøy for fremstilling av sylindriske hull i metaller, tre, kunststoffer, bergarter og så videre. Ved boring fremstilles et sylindrisk hull ved at boret, som i den ene enden har skjærende egger og roterer, trykkes mot arbeidsstykket. Ved boring i stål og metaller blir hullets sentrum oftest på forhånd fastlagt med en kjørner. Boret har plass til sponene, som ved bruk av spiralbor transporteres ut av hullet ved hjelp av omdreiningene.

Boring i tre

Til boring i tre brukes flere typer bor. Skjeboret regnes for å være eldst. Skjærekantene på to sider av boret løper ut i en skjeform i enden hvor det også er en skjærende egg. Boret virker ved vridning både til høyre og til venstre. En del skjebor har skruespiss slik at boret trekker seg selv ned i trevirket. Dette er et yngre trekk som kom til på 1800-tallet.

Navaren er også hulformet i den nederste skjærende delen, men er vridd i spiralform og som regel tilspisset i enden. Navarens dimensjoner ble i eldre tid målt i tommer, og hver navar hadde sitt spesielle bruksområde og navn, for eksempel husnavar, duvlungnavar, rivenavar, sledenavar osv.

Spikerboret er også en navar og ble brukt til å lage hull for spiker og skruer, slik at emnet ikke skulle sprenges.

Sentrumsboret består av en sentrums-spiss, kantskjær og bunnskjær. Enden som festes i borvinda kalles tangen. Sentrums-spissen holder boret støtt i vertikal stilling, kantskjæret lager et ytre riss som avgrenser hullet og bunnskjæret skreller ut trevirket.

Trespiralboret ble oppfunnet i begynnelsen på 1800-tallet. Det arbeider etter noenlunde samme prinsipp som sentrumsboret, men har i tillegg en skruespiss som trekker boret ned i trevirket og en spiral oppover langs klingen som hever flisa opp og ut av hullet. Denne spiralen er ikke skjærende.

Det stillbare sentrumsboret er også av nyere dato. Det har en fast skruespiss og et lite indre bunnskjær, mens et ytre kantskjær og bunnskjær (som henger sammen) kan stilles slik at hullet får større eller mindre diameter.

Boring i stål og metaller

Til boring i stål og metaller brukes nå utelukkende spiralbor, oftest av hurtigstål. De fremstilles fabrikkmessig i alle størrelser (standardiserte) og med den største nøyaktighet.

Sliping og boreteknikker

Små bor festes ved chuck, mens de større har et konisk skaft (tange) som festes i en tilsvarende utboring i borspindelen. Spiralboret tilslipes med to skjær. Disse danner med hverandre en vinkel som er avhengig av det materiale som skal bores, og må være like lange for å gi nøyaktig hull. De er forbundet med et kort tverrskjær. Borene slipes best i spesielle spiralborslipemaskiner.

Boringen foregår for hånd eller ved boremaskiner. Ved håndboring nyttes ofte små boremaskiner, drevet av elektrisitet eller trykkluft. Ellers festes boret i drill, borskralle eller borvinde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg