Etter konsesjonsloven av 28. november 2003 er det i utgangspunktet konsesjonsplikt ved ethvert erverv av fast eiendom, kjøp, gave, arv osv. (se konsesjon). Unntak er gjort hvor erververen er nærbeslektet med bl.a. tidligere eier, dvs. ved overgang til den tidligere eiers ektefelle, eller eierens eller ektefellens slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller til noen i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller til svigerbarn. Likeledes er det konsesjonsfrihet hvor erververen har odelsrett til eiendommen. Men dreier det seg om en jord- eller skogbrukseiendom (hvilket alltid vil være tilfelle ved odelsrettsunntaket), er konsesjonsfriheten betinget av at erververen innen ett år tar opphold på eiendommen og selv driver den (såkalt bo- og driveplikt). Driveplikten er ikke til hinder for at det benyttes leiet hjelp, og den kan oppfylles ved bortleie til annen landbrukseiendom for minst ti år.
Pliktene varer i fem år, dog således at dersom eiendommen er ervervet gjennom odelsløsningssak (se odelsrett), er det bo- og driveplikt i 10 år. Det kan søkes om dispensasjon fra en av eller begge pliktene, typisk hvor erververen skal utdanne seg for landbruket, eller erververen er mindreårig. Etterleves ikke pliktene, kan myndighetene sette frist for å søke konsesjon. I odelstilfellene kan også de odelsberettigede fremsette løsningskrav, og etter omstendighetene kan den som eiendommen er ervervet fra gjennom odelsløsningssak, kreve eiendommen tilbake.
Bo- og driveplikt kan også være et vanlig konsesjonsvilkår. Ved konsesjon på erverv av en landbrukseiendom vil det regelmessig settes som vilkår at erververen bor på og driver eiendommen i fem år.
Erverver av bebygd eiendom er i betydelig utstrekning fritatt fra konsesjonsplikten, men har eiendommen vært benyttet som bolig, kan fritaket – ved forskrift for en kommune eller en del av denne – gjøres betinget av at eiendommen blir benyttet som bolig av erververen eller en annen. Det er ingen tidsbegrensning for denne form for boplikt.