Boplikt innebærer at man i noen tilfeller har plikt til å bosette seg på en eiendom man eier. Regler om boplikt kan derfor hindre mulighetene for å kjøpe eiendom for investering eller som fritidseiendom. Hensynene bak reglene om boplikt er hovedsakelig å sikre livskraftige lokalsamfunn, at eieren er bosatt der, ikke bare eier eller bruker eiendommen i ferier.

Hovedregel

Etter konsesjonsloven av 28. november 2003 er det i utgangspunktet konsesjonsplikt ved ethvert erverv av fast eiendom, som kjøp, gave, arv og så videre (se konsesjon).

Konsesjon er en offentlig tillatelse til å erverve visse typer fast eiendom, lovens paragraf 1 uttrykker at målet er å "regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet".

Hovedregelen om boplikt står i konsesjonsloven § 5 andre ledd.

Unntak

Unntak er gjort hvor erververen er nær beslektet med for eksempel tidligere eier, det vil si ved overgang til den tidligere eiers ektefelle, eller eierens eller ektefellens slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller til noen i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller til svigerbarn. På samme måte er det konsesjonsfrihet hvor erververen har odelsrett til eiendommen. Men dreier det seg om en jord- eller skogbrukseiendom (hvilket alltid vil være tilfelle ved odelsrettsunntaket), er konsesjonsfriheten betinget av at erververen innen ett år tar opphold på eiendommen og selv driver den (såkalt bo- og driveplikt). Driveplikten er ikke til hinder for at det benyttes leiet hjelp, og den kan oppfylles ved bortleie til annen landbrukseiendom for minst ti år.

Varighet og dispensasjon

Pliktene varer i fem år, men dersom eiendommen er ervervet gjennom odelsløsningssak (se odelsrett), er det bo- og driveplikt i ti år. Det kan søkes om dispensasjon fra en av eller begge pliktene, typisk hvor erververen skal utdanne seg for landbruket, eller erververen er mindreårig. Etterleves ikke pliktene, kan myndighetene sette frist for å søke konsesjon. I odelstilfellene kan også de odelsberettigede fremsette løsningskrav, og etter omstendighetene kan den som eiendommen er ervervet fra gjennom odelsløsningssak, kreve eiendommen tilbake.

Bo- og driveplikt kan også være et vanlig konsesjonsvilkår. Ved konsesjon på erverv av en landbrukseiendom vil det regelmessig settes som vilkår at erververen bor på og driver eiendommen i fem år.

Fritak

Erverver av bebygd eiendom er i betydelig utstrekning fritatt fra konsesjonsplikten, men har eiendommen vært benyttet som bolig, kan fritaket – ved forskrift for en kommune eller en del av denne – gjøres betinget av at eiendommen blir benyttet som bolig av erververen eller en annen. Det er ingen tidsbegrensning for denne form for boplikt.

Reguleringsplan

Kommunen kan langt på vei også pålegge boplikt gjennom reglene i plan- og bygningsloven: I reguleringsplan er arealer til boligbebyggelse og arealer til fritidsbebyggelse forskjellige underformål til arealformålet «bebyggelse og anlegg» (§ 12-5 nr. 1). Bruksendring er søknadspliktig (§ 20-1 første ledd, bokstav d). I et område regulert til boligbebyggelse må eieren ha tillatelse fra kommunen dersom eiendommen ikke lenger skal brukes til helårsbolig, men isteden til fritidsbolig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)
  • Aanesland, Normann og Olaf Holm: Boplikt: drøm og virkelighet, 2002, isbn 82-446-0974-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg