vanlig betegnelse på en bestemmelse i Grunnlovens § 57 om representasjonen på Stortinget. Bestemmelsen gikk ut på at antallet representanter fra landdistriktene skulle være dobbelt så stort som fra kjøpstedene og var ment å verne landbefolkningen mot at byenes representanter fikk dominere for sterkt på Stortinget. Bestemmelsen sikret langt fra en forholdsvis representasjon for land og by; den begunstiget for så vidt byene, og etter Grunnlovens nærmere fordeling av representanter særlig de mindre byer (bestemmelsen ble derfor også ofte kalt småbyparagrafen).Etter hvert ble det skarpe skille mellom by og land, som var en realitet den gang Grunnloven ble gitt, utvisket, og det ble klart at systemet med atskilt representasjon av by og land stod i veien for en rettferdig valgordning; bondeparagrafens avskaffelse ble da et aktuelt politisk spørsmål. Den ble derfor opphevet i forbindelse med valgordningsreformen i 1952, og stortingsrepresentantene velges siden fra fylkene.