Boligkooperasjon (også kalt boligsamvirket) er en fellesbetegnelse for sammenslutninger av boligsøkende og boligeiere, som har til formål å bygge og drive boliganlegg for sine medlemmer, se boligbyggelag og borettslag.

Faktaboks

Også kjent som

boligsamvirke

Boligsamvirker bygger på samme grunnidé som det alminnelige forbrukersamvirket, men har visse særtrekk som man vanligvis ikke finner i dette. Det etterspurte produkt, boligen, etterspørres ikke i ferdig stand, men blir gjenstand for produksjon av kooperasjonen og tilpasses medlemmenes behov og økonomiske evne.

Boligkooperasjonen blir derfor ikke bare et tradisjonelt forbrukersamvirke, men også et produksjonssamvirke. Denne dobbelte funksjonen har nødvendigvis måttet få betydning for boligkooperasjonens organisasjonsformer, og den har satt sitt preg på de selskapsdannelsene som har vokst frem.

Historikk

De første forsøkene på kooperativ boligbygging i Norge

Det første boligselskapet i Norge, Arbeiderboligen av 1851, hadde filantropisk karakter og bygde en del ett-roms leiligheter for ubemidlede. Rundt 1900 fantes det ca. 20 slike selskaper som eide ca. 2500 leiligheter.

Det første forsøk på etablering av virkelig kooperative boligselskaper ble etter alt å dømme gjort i Kristiania Arbeidersamfund i 1865, der det ble fremsatt et forslag om å stifte en selvbyggerforening for arbeidere. Men forslaget ble aldri realisert. Først i 1873 lyktes det arbeiderne ved Nylands Verksted å danne et kooperativt boligbyggelag. Det klarte å fullføre vel 80 boliger før virksomheten opphørte.

I tiden fram til avslutningen av første verdenskrig ble det gjort ytterligere forsøk på å etablere kooperativ boligbygging uten at det lyktes å få et definitivt gjennombrudd for boligkooperasjonen. Det ble på denne tid drevet atskillig opplysningsvirksomhet på området, og kooperative bygge- og boliglag ble dannet blant annet i Ålesund, Trondheim, Bergen, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Larvik og Kristiansand.

Skille mellom bygg- og eierfunksjon

I slutten av 1920-årene hadde man i Danmark, og kanskje særlig i Sverige, funnet frem til boligkooperative selskapsdannelser som bygde på det hovedprinsipp at byggefunksjonen og eierfunksjonen skulle spaltes i to selvstendige selskapsenheter.

Det ble dannet ett kooperativt hovedselskap som stod for byggefunksjonen, og det var åpent for alle boligsøkende på like vilkår. Når et byggeprosjekt var ferdig, etablerte man et datterselskap som bestod av de andelseiere som ble tildelt leilighet i de ferdige hus. Datterselskapene ble selvstendige juridiske personer nær knyttet til hovedselskapet blant annet ved forretningsføreravtaler. Datterselskapene stod som eiere av de ferdige boliger, men de hadde ikke ansvar for og avgjørende innflytelse på hovedselskapets nye byggeprosjekter. Disse prinsipper ble også avgjørende for den norske boligkooperasjons senere selskapsdannelser.

OBOS

I 1929 ble Oslo og omegns bolig- og sparelag etablert etter disse hovedprinsippene. Ved en omorganisering 1934–1935 under navnet Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) ble selskapet etablert som et andelslag med vekslende medlemstall og vekslende kapital. Samtidig ble det vedtatt at all kommunal støtte til boligbyggingen skulle gis gjennom OBOS, og selskapet skulle ha fortrinnsrett til kommunale tomter.

Det nye ved OBOS var en fastere organisasjonsform som sikrer kontinuerlig byggevirksomhet gjennom skillet mellom det byggende organet, moderselskapet, hvor de hussøkende medlemmer har overvekt, og datterselskapene (borettslag og lignende) hvor «huseierinteressene» dominerer. På denne måten kan man ha fordeler av stordrift, og erfaringene samles i den permanente administrasjonen. Datterselskapene er økonomisk og juridisk atskilt fra moderselskapet, og forholdet mellom dem er ordnet ved kontrakter.

Etterkrigstiden

I mellomkrigsårene ble det dannet en del kooperative boligselskaper i de større byene. Ingen av dem var organisert etter OBOS-prinsippet med moder- og datterselskaper. I 1940, etter at krigshandlingene var slutt, tok Nasjonalhjelpen og Norsk bygningsarbeiderforbund initiativet til å danne boligbyggelag etter OBOS-mønster i de krigsherjede byene, men arbeidet måtte snart innstilles.

Etter andre verdenskrig har bevegelsen hatt stor fremgang. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) dannet som en sammenslutning av moderselskaper. Medlemslagene i NBBL har 1,1 millioner medlemmer og forvalter omlag 570 000 boliger i snaut 15 000 boligselskap over hele landet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg