Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har til hovedformål å skaffe medlemmene (andelseierne) bolig og forvalte slike boliger. Virksomheten i boligbyggelaget er regulert i en egen lov; lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag. Av den grunn er ikke boligbyggelagene omfattet av samvirkeloven (lov 29. juni 2007 nr. 81).

Som regel skaffer boligbyggelaget boliger til sine medlemmer ved at boligprosjekter i regi av et boligbyggelag organiseres som et borettslag. Medlemmene som tildeles boligene, blir andelseiere i borettslaget. Disse lagene kalles gjerne tilknyttede borettslag, for selv om borettslaget er et selvstendig selskap, er det også knyttet til boligbyggelaget på ulike måter.

Vanligvis er boligbyggelaget forretningsfører for de tilknyttede borettslagene, og som regel har medlemmene i boligbyggelaget forkjøpsrett til ledige boliger i tilknyttede lag. Boligbyggelaget kan også tilby medlemmene boliger som er organisert som eierseksjoner. Videre kan boligbyggelaget selv eie boligene og leie dem ut til medlemmene, men dette er ikke så vanlig. Mange boligbyggelag driver også forretningsførsel for frittstående borettslag, det vil si borettslag som ikke er opprettet av boligbyggelaget, og for boligsameier som er organisert etter eierseksjonsloven.

Det er (september 2019) det registrert 52 norske boligbyggelag i Foretaksregisteret.

Boligsamvirket

Organisasjonsformen med boligbyggelag og tilknyttede borettslag som vi gjerne kaller boligsamvirket eller boligkooperasjonen, er svaret på de problemene som oppstod da man i begynnelsen av 1900-tallet startet boligbygging i regi av samvirkelag. De fleste slike byggelag oppførte ett eller noen få prosjekter, og deretter drev de kun med forvaltning av boligene, mens nybyggingen opphørte. Dette skyldtes dels manglende interesse for videre bygging hos de som hadde fått bolig, men også at den økonomiske risikoen ved boligbygging kunne true de eksisterende boligene.

Løsningen ble å legge bygging og forvaltning til ett lag (boligbyggelaget) og la et annet lag (borettslaget) eie de ferdige boligene i hvert prosjekt. Dette organisasjonsmønsteret sikret at en konkurs i boligbyggelaget ikke berørte de ferdige boligene i de tilknyttede borettslagene. Men selv om borettslagene var selvstendige selskaper, var de likevel knyttet til boligbyggelagene på en slik måte at de godt kan karakteriseres som datterlag. Blant annet var forretningsføreravtalen uoppsigelig, det var vanlig med forkjøpsrett for medlemmer i boligbyggelaget, og vedtektsendringer i borettslaget måtte godkjennes av boligbyggelaget.

Det første boligbyggelaget som var organisert på denne måten, var Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) etter at det ble omorganisert i 1935. Senere ble det stiftet flere lag basert på den samme organisasjonsmodellen. I etterkrigstiden ble det stiftet boligbyggelag over hele landet, og spesielt i de største byene var lagene meget aktive i gjenreisningsarbeidet. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) stiftet, en paraplyorganisasjon der de fleste boligbyggelagene er medlemmer.

Borettslovene

Frem til 1. juli 1960 var ikke virksomheten i boligbyggelagene lovregulert. Denne dagen trådte lov 4. februar 1960 om boligbyggelag i kraft, samtidig med lov om borettslag av samme dato. De ble gjerne kalt borettslovene, og de bygget i hovedsak på den organisasjonsmodellen som var utviklet i praksis.

Disse lovene er senere avløst av Lov om bustadbyggjelag og Lov om burettslag, begge av 6. juni 2003. De nye lovene er i hovedsak en videreføring av de gamle, men de gir en mer utførlig regulering av virksomheten og de har også løsnet noe på forbindelsen mellom boligbyggelaget og de tilknyttede borettslagene.

Virksomheten i boligbyggelagene

Et boligbyggelag kan bare drive slik virksomhet som boligbyggelagsloven kapittel 7 tillater. De to kjerneområdene har alltid vært å skaffe medlemmene boliger, primært ved boligbygging organisert som borettslag, og forvaltning av borettsboliger.

Historisk sett har byggingen vært det viktigste. Men i de senere årene har markedssituasjonen mange steder ført til at byggevirksomheten er beskjeden, slik at det er forvaltningen av de tilknyttede borettslagene som er hovedoppgaven. I tillegg til å bygge nye boliger kan laget også skaffe medlemmene bolig ved å bygge eller erverve andre boligtyper, for eksempel eneboliger eller eierseksjoner, eller ved å leie ut boliger til medlemmene. Boligbyggelaget skaffer også mange medlemmer bolig ved å bruke forkjøpsrett som er vedtektsfestet i de fleste tilknyttede borettslag. Boligbyggelagsloven har også en bestemmelse om at laget kan drive «anna verksemd» til beste for medlemmene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg