samvirkeforetak som har til hovedformål å skaffe andelseierne bolig gjennom borettslag eller på annet vis og å forvalte boliger for andelseierne. Et boligbyggelag kan dessuten ta i mot spareinnskudd, låne ut penger til borettslag eller drive eiendomsmegling m.m.
De fleste borettslag blir stiftet av boligbyggelag, som ofte har ansvaret for forretningsførselen for borettslagene. I Norge er det rundt 100 boligbyggelag som forvalter ca. 4200 borettslag (2004).
Lovgivning
Bustadbyggjelagslova (lov om bustadbyggjelag av 6. juni 2003 nr. 38), trådte i kraft 15. august 2005 og erstattet da lov om boligbyggelag av 4. feb. 1960 nr. 1. Loven gir regler om fremgangsmåten ved stiftelse av et boligbyggelag og inneholder visse bestemmelser om hva lagets vedtekter må inneholde. Den stiller krav om at et boligbyggelag skal ha minst tjue andelseiere når det blir stiftet, og at laget til enhver tid skal være åpent for nye andelseiere som tilfredsstiller de alminnelige vilkår for medlemskap som lagets vedtekter måtte inneholde. I lovens § 1–4 er det fra 1. jan. 2004 innført forbud mot å diskriminere noen på grunnlag av trostilhørighet, hudfarge, språkkunnskaper, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil legning m.m. Alle andelshavere (medlemmer) har like rettigheter og forpliktelser med mindre annet følger av loven selv. Medlemmene i et boligbyggelag har forkjøpsrett til boliger i tilknyttede borettslag.
Loven trekker ellers opp regler for representantskap og generalforsamling samt fastsetter bestemmelser om årsoppgjør, revisjon, kontroll, gransking og oppløsning. Et boligbyggelag kan etter loven ikke selv bli eier av de hus det bygger, og kan således ikke selv foreta utleie til andelshavere. Til slikt formål må det i tilfelle etableres andre selskapsformer dersom det ferdige hus ikke skal gå over i enkeltpersons private eie. Det vanligste er at det etableres borettslag som står som eier av det ferdige hus, og som foretar utleie til sine andelshavere. Lov om boligbyggelag tillater imidlertid at boligbyggelaget forestår forretningsførselen for borettslag. Slike avtaler om boligbyggelags forretningsførsel for borettslag er vanlige.
Ifølge den nye boligbyggelagsloven kan en avtale om forretningsførsel for borettslag ikke lenger gjøres uoppsigelig uten tidsavgrensning. Modellen for utbygging av boliger gjennom borettslag er dessuten blitt endret slik at reglene i boligoppføringsloven og avhendingsloven skal gjelde mellom utbygger og andelseier.
Historikk
Boligbyggelagene har sin opprinnelse i boligkooperasjonen og er et sentralt element i denne. Med det omfang boligkooperasjonen etter hvert fikk i Norge etter 1945, oppstod det et klart behov for regulering av boligkooperasjonens selskapsdannelser. Dette resulterte i at man bl.a. fikk lov av 4. feb. 1960 om boligbyggelag. Den økonomiske utviklingen og endringer i samfunnet for øvrig gjorde det nødvendig å foreta justeringer i lovverket, og 6. juni 2003 ble de nye borettslovene sanksjonert.