bolig – historikk

Innenfor de enkelte regioner og epoker har boligforholdene alltid vært gjenstand for markant typisering, karakteristisk for klima, materialtilgang, økonomi, samfunnsstruktur og sosiale forhold, herunder forestillinger om hva slags enheter den enkelte bolig skal huse (som f.eks. storfamilie eller kjernefamilie).

Den tradisjonelle bolig i Nord-Europa har sin opprinnelse i hallen med fast innredning omkring det åpne ildsted midt på gulvet. Herav oppstod den tre-roms type som fra middelalderen og delvis frem til 1800-tallet kjennetegnet de fleste norske boliger. Den omfatter stue med peis og ensartet fast innredning, foruten tilliggende forstue og kove (kleve).

Kjennetegnende for materiell utvikling og mer forfinet kultur er boligens differensiering i rom til forskjellig, på forhånd fastlagt bruk, slik det fant sted innenfor det velstående borgerlige miljø fra midten av 1800-tallet, hvor man f.eks. kunne finne egne røkeværelser. I dag er boligidealene mer forskjelligartede, men omfatter som et minimum gjerne oppholdsrom, kjøkken, bad/WC og mer eller mindre separate soverom.

Avgjørende for boligens karakter er dertil tettheten av den stedlige bosettingen, som kan føre til at flere boliger blir samlet i ett hus, vanligvis kalt leiegård eller blokk. Slike konsentrasjoner har muligens vært å finne i Herakleion på Kreta allerede 4000 f.Kr., i hvert fall har man der bygd i minst tre etasjer. I Roma og Ostia var flertallet av borgerne henvist til å bo i slike hus som til dels var av veldige dimensjoner. Under industrialismen ble slike hus igjen den alminnelige boligtypen i de sterkt voksende byene.

Befolkningsøkningen i storbyene ble avhjulpet av kollektivtransport, senere av privatbilen, som gjorde det mulig i større grad å fordele byenes boligbebyggelse på perifert beliggende småhus i hager. En mellomting er rekkehus som lenge hadde vært alminnelige i Storbritannia, da de i 1930-årene fikk innpass i Norden. Samtidig ble det utviklet ny blokkbebyggelse, gjerne utenfor de sentrale bystrøkene. I etterkrigstiden har boligbebyggelsen i vår del av Europa vært preget av en blanding av blokkbebyggelse og ulike former for småhusbebyggelse.