boikott

Betegnelsen boikott stammer fra den engelske kaptein Charles Cunningham Boycott (1832–1897), som forvaltet eiendommene til jarlen av Erne i Irland. I 1880-årene var han så hard mot sine leilendinger at det vakte allmenn forbitrelse. Ingen ville kjøpe av ham eller selge til ham, han ble helt isolert og måtte til slutt forlate landet.

Boikott reguleres av lov om boikott (boikottloven) av 5. desember 1947 nr. 1. Etter boikottloven § 1 er boikott en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre. Det følger av lovens § 2 at boikott er rettsstridig når den:

• har et ulovlig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd
• blir foretatt eller holdt ved like ved rettsstridige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte eller ved usanne eller misvisende opplysninger
• vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, eller når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg
• når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel, eller uten at det på forhånd er gjort fyllestgjørende rede for grunnen til boikotten

Disse reglene gjelder boikott både i arbeidsrettslig sammenheng og i annen sammenheng. Ved arbeidskonflikter, som streik og lockout, anvendes ofte blokade. Slik blokade anses oftest som en del av selve arbeidskonflikten, og bedømmes etter reglene i arbeidstvist- og tjenestetvistlovgivningen og ikke etter boikottlovens regler. Boikott for å fremtvinge tariffavtale vil også kunne være rettmessig, og regnes da som «annen arbeidskamp».

Boikott i næringssammenheng reguleres av konkurranseloven av 5. mars 2004 nr. 12. Etter denne kan Konkurransetilsynet gripe inn, blant annet overfor nektelse av forretningsforbindelse og utestengning av konkurrenter.

Ulovlig boikott medfører erstatnings- og straffeansvar. Når retten skal fastsette erstatning for ulovlig boikott, skal den legge vekt på ikke bare størrelsen av skaden, men også på den utviste skyld og på om den skadelidende selv har utvist mislig forhold. Under forhold som er særlig formildende, kan erstatningen falle helt bort (lovens § 4).

Blant de boikottsaker som har fått stor oppmerksomhet, er den såkalte Holship-saken, som ble avgjort av Høyesterett 16. desember 2016. Norsk Transportarbeiderforbund varslet i 2013 boikott og blokade av havneoperatøren Holship i kampen for å inngå en tariffavtale som i en særskilt rammeavtale inneholdt bestemmelser om at registrerte losse- og lastearbeidere skulle ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Etter at Transportarbeiderforbundet hadde vunnet i tingretten og lagmannsretten, brakte Høyesterett saken inn for EFTA-domstolen for å få en rådgivende uttalelse. EFTA-domstolen ga Holship rett. Under dissens 10–7 ga Høyesterett deretter Holship medhold. Høyesteretts flertall kom til at selv om boikottens overordnede formål var å ivareta arbeidstakerinteresser, var det primære formålet å hindre Holship i å etablere seg på Drammen havn. Et slikt formål kunne ikke rettferdiggjøre restriksjoner på den frie bevegelighet i EØS.

I samråd med arbeidstakernes internasjonale sammenslutninger har norske arbeidstakerorganisasjoner blant annet iverksatt boikott overfor skip registrert under såkalt bekvemmelighetsflagg. Dette har blant annet vært gjort av Norsk Sjømannsforbund etter samråd med International Transport Workers' Federation (ITF). Formålet med slik boikott har vært å sørge for at sjøfolk om bord på slike skip ikke får dårligere hyre eller dårligere arbeidsforhold enn det som er vanlig i internasjonal sjøfart. Det blir vanligvis krevet at skipet legger ITF-avtalens vilkår til grunn. Slik boikott blir bedømt etter boikottlovens regler.

Boikott har også vært brukt som politisk påtrykk i internasjonale forhold, blant annet sanksjoner mot Italia (1935–1936) på grunn av overfallet på Etiopia, og senere blant annet overfor Irak på grunn av landets okkupasjon av Kuwait i 1990, og overfor Russland på grunn av landets invasjon av Ukraina i 2022.

I 1933 ble det ved endringer i arbeidstvistloven innført bestemmelser om boikott i arbeidsforhold. Det ble også etablert en egen boikottdomstol. Disse bestemmelsene ble opphevet ved vedtaket av lov om boikott (boikottloven) av 5. desember 1947 nr. 1.

Boikott i næringssammenheng ble i Norge regulert gjennom bestemmelser i trustloven av 1926, som ble avløst av reglene i prisloven av 1953, som igjen ble avløst av konkurranseloven av 1993, som i sin tur ble avløst av konkurranseloven av 5. mars 2004 nr. 12.

• arbeidsrett
• boikottdomstolen