det å hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å avbryte forbindelsen med vedkommende, særlig gjennom masseaksjoner.
Betegnelsen
Betegnelsen boikott er etter den engelske kaptein Charles Cunningham Boycott (1832–97), som forvaltet eiendommene til jarlen av Ernes i Irland. I 1880-årene for han så hardt frem mot sine leilendinger at det vakte allmenn forbitrelse. Ingen ville kjøpe av ham eller selge til ham, han ble helt isolert og måtte til slutt forlate landet.
Lovregulering
Ervervsmessig boikott ble regulert gjennom bestemmelser i trustloven av 1926, som ble avløst av reglene i prisloven av 1953, som igjen er avløst av konkurranseloven av 1993. Etter denne kan Konkurransetilsynet gripe inn, bl.a. overfor nektelse av forretningsforbindelse og utestengning av konkurrenter.
I 1933 ble det ved endringer i arbeidstvistloven innført bestemmelser om boikott i arbeidsforhold. Det ble også etablert en egen boikottdomstol. Disse bestemmelser ble opphevet ved vedtaket av den generelle lov om boikott av 1947. Etter boikottloven er boikott en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre. Boikott er ulovlig når den har et ulovlig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd; når den blir foretatt eller holdt ved like ved ulovlige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte, eller ved usanne eller misvisende opplysninger; når den vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, eller når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg; når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel, eller uten at det på forhånd er gjort fyldestgjørende rede for grunnen til boikotten.
Ved arbeidskonflikter, såsom streik og lockout, anvendes ofte blokade; slik blokade ansees oftest som en del av selve arbeidskonflikten, og bedømmes etter reglene i arbeidstvist- og tjenestetvistlovgivningen, og ikke etter boikottlovens regler. Boikott for å fremtvinge tariffavtale vil også kunne være rettmessig.
Erstatnings- og straffeansvar
Ulovlig boikott medfører erstatnings- og straffeansvar. Når retten skal fastsette erstatning for ulovlig boikott, skal den legge vekt på ikke bare størrelsen av skaden, men også på den utviste skyld og på om den skadelidende selv har utvist mislig forhold. Under forhold som er særlig formildende, kan erstatningen falle helt bort.
Sjøfartsforhold
I samråd med arbeidstakernes internasjonale sammenslutninger har norske arbeidstakerorganisasjoner bl.a. iverksatt boikott overfor skip registrert under såkalt «bekvemmelighetsflagg». Dette har bl.a. vært gjort av Norsk Sjømannsforbund etter samråd med ITF. Formålet med slik boikott har vært å sørge for at sjøfolk om bord på slike skip ikke får dårligere hyre eller dårligere arbeidsforhold ellers, enn det som er vanlig i internasjonal sjøfart. Det blir vanligvis krevet at skipet legger ITF-avtalens vilkår til grunn. Slik boikott blir bedømt etter boikottlovens regler.
Internasjonal politikk
Boikott har også vært brukt som politisk påtrykk i internasjonale forhold, bl.a. sanksjoner mot Italia (1935–36) på grunn av overfallet på Etiopia, og senere bl.a. overfor Irak pga. landets okkupasjon av Kuwait 1990.