Dagen derpå
Dagen derpå, malt av Edvard Munch i 1894.
Dagen derpå
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Blåmandag var opprinnelig en betegnelse på mandagen i fastelavn, fordi denne dagens liturgiske farge i Den katolske kirken var blå. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen.

Faktaboks

Etymologi
Fra tysk blauer Montag
Også kjent som

dagen derpå

I moderne språk brukes blåmandag om dagen etter hard festing, da man plages av bakrus og anger, og kanskje holder seg hjemme fra jobb. Blåmandag brukes synonymt med uttrykket dagen derpå.

I overført betydning kan blåmandag også betegne tilbakeslag etter en periode med suksess i for eksempel politikk eller næringsliv.

Fastelavnsdager

Dagen derpå, oljemaleri av Nils Gustav Wentzel fra 1883
.

Fastelavn betyr egentlig kvelden før fasten, men kom til å omfatte de tre dagene fastelavnsøndag, blåmandag og fetetirsdag. Fetetirsdag var den siste dagen på lang tid man kunne spise kjøtt og flesk, og det skulle inntas mye kraftig kost denne dagen. Kostholdet dagen før, på blåmandag, var derfor mer nøkternt.

Blåmandag gikk under navn som «sillmånda'n» i Sparbu, «kørvmandag» i Eidskog og «svartemandag» i Setskog.

Holde blåmandag

Tradisjonelt skulle alle håndverkssvenner ha fri hver mandag, «holde blåmandag». Svennelaugenes ukentlige møter ble nemlig lagt til mandag formiddag fordi all møtevirksomhet på søndager var forbudt i lang tid. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven i 1839.

Bruk i andre land

I Tyskland ble blåmandag brukt i forbindelse med fargelegging av tøy med plantestoffer (indigo). Etter fargeleggingen hengtes tøyet opp til tørk, og i denne prosessen ble det gule tøyet forvandlet til blått. På denne dagen jobbet man ikke. Derav uttrykket blaumachen («gjøre blått») om å ta seg fri på tysk.

I Danmark brukes blåmandag om dagen etter konfirmasjonen, som etter gammel tradisjon var fridag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf. Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg