blomsterspråk

Blomsterspråk, middel til å gi uttrykk for følelser ved hjelp av blomster. Skikken ble først brukt i Orienten og sies å være oppfunnet av haremskvinnene, dels som tidsfordriv, dels for å innlede eller opprettholde kjærlighetsforhold utenfor haremet. Til hver blomst var det knyttet en bestemt mening. Blomsterspråket kom til Europa med araberne, og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk, idet blomstene og deres farger ble tillagt bestemte psykologiske betydninger.

Liljen ble et symbol for uskyld og renhet, rosen for kjærlighet, adonis for smerte, alperose for dristighet, brennesle for forsiktighet, forglemmegei for troskap, hortensia for forglemmelse, iris for lettsindighet, levkøy for anger, myrt for håp, reseda for sedelighet, ridderspore for uvennskap, stemorsblom for vennlighet, tulipan for stolthet, vannlilje for fortvilelse.

Blomsterspråket ble ytterligere utviklet ved at enkelte personer, slekter, politiske partier eller nasjoner valgte en bestemt blomst som sitt kjennetegn eller symbol (se f.eks. Nøkkelbindets tabell Nasjonalplanter). Blomsterspråket omfatter mange hundre blomster.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Begreper i botanikken

Inger Nordal Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.