blomkarse

Blomkarse er en saftfull urt som kan klatre ved hjelp av bladstilken. Plantene har karakteristiske skjoldformete blad der bladstilken er festa midt på bladet. Blomstene er langstilkete, med lang spore og sitter enkeltvis i bladhjørnene. Blomstene er rundt fem centimeter store og i sin opprinnelige form er de lysende oransje eller rødlig i fargen. De dyrka variantene finnes i mange fargevarianter av gult, oransje og rødt, fra lyse til svært mørke farger. I tillegg kan blomstene ha flekker eller striper i kontrasterende farger.

Frukta hos blomkarse er delt i tre runde delfrukter der delfruktene spres som separate enheter.

I sine opprinnelige vokseområder pollineres blomkarse av bier og kolibrier. I Norge besøkes arten hyppig av humler.

Blomkarse finnes opprinnelig i Sør-Amerika. Arten dyrkes mye som hageplante i Norge og er funnet på avfallsplasser, ved komposthauger og lignende. Plantene er ikke i stand til å etablere seg i Norge fordi frøene ikke overlever vinterkulda.

Blomster, blomsterknopper og blader setter en fin spiss på salater og smørbrød. Bladene har en pepperaktig smak og er spesielt gode sammen med egg og ost. Modne, tørkede frø kan males og brukes som peppererstatning. De grønne fruktene kan tilberedes og brukes på samme måte som kapers.

Planten har høyt innhold av C-vitamin.

Blomkarsen ble innført til Europa på 1600-tallet. Her har den først og fremst blir brukt som prydplante. Men i Sør-Amerika, der den opprinnelig kommer fra, har blomkarsen lang tradisjon innen folkemedisinen som medisinplante; mot blant annet forkjølelse, urinveisinfeksjoner, utslett og muskelsmerter.

• blomkarsefamilien