det trykk blodet øver mot åreveggenes innside. Dette trykk ligger på forskjellig nivå i de ulike typer blodårer: det er høyest i pulsårene (arteriene), lavere i hårrørsårene (kapillærene) og lavest i samleårene (venene). Den generelle benevnelsen blodtrykk brukes vanligvis om trykket i de store pulsårene, det arterielle blodtrykk.At blodet øver et trykk mot årenes vegger er en følge av hjertets rytmiske pumpevirksomhet.
Arterielt blodtrykk
Det arterielle blodtrykket svinger i takt med denne pumpevirksomheten. Når hjertet pumper en porsjon blod ut i livpulsåren, vil trykket i denne, og i de andre store pulsårene som grener seg av fra den, stige – og nå en maksimal verdi, det systoliske blodtrykk. Trykket i pulsårene faller igjen i hjertets hvileperiode (diastolen) og når sin minimale verdi, det diastoliske blodtrykk, like før hjertet på ny pumper blod ut i livpulsåren. Gjennomsnittsverdiene for det systoliske og diastoliske blodtrykk er hos unge, voksne individer henholdsvis 16 kPa og 10,6 kPa (120 og 80 mm kvikksølv) over atmosfæretrykket, og et individs arterielle blodtrykk angis ved disse to trykk (f.eks. slik: 16/10,6 eller 120/80). Det arterielle blodtrykksnivå er avhengig av den kraft og frekvens hjertet pumper blodet ut med, av pulsårenes elastisitet og av de små pulsårenes kaliber. Det er tegn på farlig svikt i blodkretsløpet hvis blodtrykket synker til meget lave verdier. – Hos barn er blodtrykket lavere enn hos voksne. Hos eldre mennesker blir pulsårene gjerne stive, og blodtrykket stiger av denne grunn noe – uten at dette behøver å være farlig. Ved fysiske anstrengelser og ved psykisk opphisselse kan blodtrykket vise midlertidig stigning.
Måling. Det arterielle blodtrykk måles vanligvis ved at armpulsåren avklemmes og det blåses luft inn i en gummimansjett som legges rundt overarmen. Idet luften gradvis slippes ut, kan det registreres når trykket i mansjetten først er lik det systoliske blodtrykket og når det deretter er lik det diastoliske blodtrykket.
For høyt blodtrykk
For høyt blodtrykk, hypertensjon, er en svært vanlig tilstand. Det medfører en ekstra belastning på hjertet som må pumpe blod mot en større motstand. Hypertensjon øker også de mekaniske påkjenninger på blodårene. Risikoen for at små blodårer brister vil øke, særlig hvis det samtidig foreligger åreforkalkning (aterosklerose). Blødning i hjernen er særlig alvorlig. Høyt blodtrykk er i seg selv en årsaksfaktor ved utviklingen av aterosklerose. Verdens Helseorganisasjon definerer hypertensjon som blodtrykksverdier over 160/95 i hvile. Et høyt diastolisk trykk tillegges størst betydning. Ca. 20 % av alle menn i 45–50-årsalderen har et diastolisk trykk over 95 mmHg. Årsaken er som regel ukjent. Fordi forhøyet blodtrykk gir økt risiko for sykdom, er blodtrykksnedsettende behandling ansett viktig som et forebyggende prinsipp. Så vel livsstilsendringer (mindre kalori- og salttilførsel, mer mosjon) som medikamentell behandling har vist seg effektive og er i utstrakt bruk i Norge.