betegnelse på de to gassartene som finnes oppløst og bundet i blod i forholdsvis store mengder, nemlig oksygen og karbondioksid. Navnet brukes i beskrivelse av blodets syre-base-status (se acidose, alkalose) og dets gasstrykk av oksygen (PO2) og karbondioksid (PCO2). Verdiene i prøver fra arterieblod gir verdifull informasjon om lungefunksjonen (se alveolært dødrom, emfysem, lungeshunt). På grunnlag av målingene beregner man også hemoglobinets oksygenmetning (SO2) i tillegg til blodets innhold av bikarbonat (HCO3) og buffer (bufferbase = BB). Ved lav PO2 kan beregning av SO2 være relativt unøyaktig, separat, direkte måling av SO2 i et hemoksymeter gir korrekte verdier. Ved hjelp av PaO2, SO2 og hemoglobinmengden i blodet kan man beregne blodets oksygeninnhold. Hvis en kjenner hjertets minuttvolum, kan oksygentilbudet til hele kroppen beregnes.