bleking

I treforedlingsindustrien blekes det ofte i flertrinnsprosesser med fire til seks trinn. Masser av løvtrær er enklere å bleke enn av bartrær, og sulfittmasser enklere enn sulfatmasser (se cellulose).

Tradisjonelt begynte blekingen med et klortrinn fulgt av behandling med alkalier, men klortrinnet er nå erstattet av en oksygenbehandling. Senere i prosessen brukes gjerne peroksid og eventuelt klordioksid med en alkalibehandling mellom ulike trinn. I de siste årene er også ozon tatt i bruk i industrielle blekeprosesser. Oksygenholdige blekemidler uten bruk av klor tillater langt mer lukkede prosesser, og utslippsfrie cellulosefabrikker er nå en realitet.

Til bleking av mange andre stoffer, somfor eksempel horn, fjær eller voks, brukes hovedsakelig hydrogenperoksid. En spesiell type bleking er avfarging av væsker som sukkersaft eller oljer, som oftest skjer ved filtrering gjennom adsorberende stoffer som benkull og blekejord.

Blekingen skyldes her at de nevnte stoffene holder tilbake de fargede bestanddelene uten å destruere dem. Bleking brukes også ved restaurering av gamle malerier i det en behandling med hydrogenperoksid oksiderer svart blysulfid (fra blyhvitt) til hvitt blysulfat.

• Les mer om bleking av tekstiler

Ved optisk bleking, særlig brukt ved produksjon av vaskemidler, tilsettes ikke blekemidler, men fargestoffer som aktiveres av energien i den ultrafiolette delen av spekteret og sender ut (emitterer) energien som synlig lys (fluorescens). Et materiale som er behandlet med disse fargestoffene gir inntrykk av å være ekstra hvitt. Optisk bleking brukes i tekstil- og papirfabrikasjon.

I mange land er det nå forbudt å bruke optiske blekemidler i papir av miljøhensyn og fordi de kan ha en negativ effekt på papirets lagringsstabilitet.

• bleking av tekstiler
• papir
• cellulose
• tannbleking