gudsbespottelse, definert i loven som i ord eller handling offentlig å forhåne eller på en krenkende eller sårende måte vise ringeakt for noen trosbekjennelse hvis utøvelse er tillatt her i riket, eller for troslærdommer eller gudsdyrkelse i noe religionssamfunn som består lovlig her i landet. Straffen for blasfemi er bøter, eller hefte eller fengsel inntil 6 måneder (straffeloven av 1902 § 142, populært kalt blasfemiparagrafen). Blasfemi er en av de svært få straffbare handlinger som bare kan påtales når allmenne hensyn krever det. I 2002 foreslo Straffelovkommisjonen å oppheve § 142.
Straffebestemmelser mot blasfemi tilsikter å verne om den fri trosutøvelse, den enkeltes religiøse følelse og en religions grunnleggende forestilling om det som er hellig.
Historikk
Blasfemi finnes omtalt alt i 2 Mos 22,28: «Gud skal du ikke spotte», og det omfatter enhver omtale av Gud. I jødedommen har man holdt fast ved en snever definisjon av begrepet.
Ikristendommen ble blasfemibegrepet utvidet. I den kristne kirke ble ethvert avvik fra den godtatte lære om Kristi person og hans gjerning, eller treenighetslæren, betraktet som blasfemi. Reformatorene på 1500-tallet, som selv ble beskyldt av den katolske kirke for å drive vranglære, anvendte blasfemibegrepet i en svært utvidet betydning. Enhver avvikende oppfatning eller ikke-kristen tro ble stemplet som blasfemi. Også på 1600-tallet ble lover mot blasfemi anvendt, også etter at religionsfrihet var innført, f.eks. i England. På 1800-tallet var de som ble dømt for blasfemi stort sett ikke lenger vranglærere, men fritenkere eller ateister som påberopte seg den tale- og trykkefrihet som etter hvert ble innført i flere og flere land.
Islamsk lov
Islamsk lov sidestiller i strafferetten blasfemi og det å gå over til en annen religion. Blasfemiske ytringer kalles «vantroens ord», og kan straffes med døden. I en fatwa (islamsk juridisk erklæring) av 14. feb. 1989 avsa ayatollah Khomeini dødsdom over forfatteren Salman Rushdie for krenkende uttalelser om profeten, islamske trossannheter og religiøs praksis i romanen Sataniske vers.
Norge
Blasfemiparagrafen i norsk rett, strl. § 142, ble revidert i 1934, foranlediget av striden om oppførelsen av teaterstykket Guds grønne enger og rettssaken mot Arnulf Øverland som var tiltalt for blasfemi i et offentlig foredrag. I eldre tiders straffelovgivning ble blasfemi oppfattet som en krenkelse av selve guddommen og tilknyttet tilsvarende straffer, i alminnelighet dødsstraff etter forutgått lemlestelse, jf. Christian 5s norske lov 6–1–7.