Bladskjærerbie i insekthotell
Bladskjærerbier danner reir av ordnede rader med ovale bladstykker, og det likner etter hvert en hul sigarstump.
Bladskjærerbie i insekthotell
Av /Shutterstock.
Megachile lapponica
Hunn av taigabladskjærerbie, Megachile lapponica, med tydelige hår under buken som brukes til polleninnsamling. Bukbehåringen har hos flere arter sterke farger.
Megachile lapponica
Av /Shutterstock.

Bladskjærerbier er en slekt med solitære bier i familien buksamlerbier. Biene varierer i størrelse, og er vanligvis mellom 7 og 15 millimeter. Hunnbiene samler pollen under buken. Bladskjærerbiene er blant verdens største bieslekter, med nesten 1500 arter globalt. I Norge er det påvist ti ulike arter, hvorav to anses som regionalt utdødde.

Faktaboks

Også kjent som
tapetserbier, Megachil
Vitenskapelig navn
Megachile
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Navnet bladskjærerbier kommer av reirstrategiene til flere av artene. Hunnbiene skjærer avrundede deler av blader (og iblant kronblader) med sine sterke kjever. De bruker bladavsnittene til å tapetsere reiret sitt.

Beskrivelse

Bladskjærerbie - hann

Hos flere arter har hannbiene kraftig behårete fremføtter.

Bladskjærerbie - hann
Shutterstock/Wirestock creators.

De fleste bladskjærerbier er mellomstore i størrelsen, rundt 7–15 millimeter. Det finnes også små arter som blant annet Megachile leachella som er 5–7 millimeter, og store arter på 20 millimeter. Slekten inkluderer også verdens største bie, Megachile pluto, der hunnene kan bli opptil 38 millimeter med et vingespenn på 63 millimeter.

De ulike artene varierer i behåring og farge og har, lik andre buksamlerbier, et robust og kraftig utseende. De har store, taggete kjever som de bruker for å kutte ut deler av blader og kronblader. Hunnene har tett behåring under buken for samling av pollen. Denne behåringen har ofte sterke farger, for eksempel sort, gul eller oransje. Hunnene kjennes videre på en konkav utforming av nederste ryggplate. Utformingen gjør at hunnbien kan løfte bakkroppen på en svært karakteristisk måte. Dette gjør hun som forsvarsstrategi og for pollensamling. Hanner av buksamlerbier er typisk mindre enn hunner. De har ofte lyst hår i ansiktet, og noen arter har sterkt behårede fremføtter. Hos både hunner og hanner er en diagnostisk karakter at pulvillus (puteliknende formasjoner) mangler mellom klørne på føttene.

Levevis

Lik andre bier, har bladskjærerbienes livssyklus fire stadier: egg, larve, puppe og ferdig utviklet voksen. De fleste artene har én generasjon per år.

Reirstrategi

Bladskjærerbiehunn på blad
Hunnbiene skjærer ut deler av blader med sine sterke kjever. Bladstykkene brukes til å tapetsere reiret.
Bladskjærerbiehunn på blad
Av /Shutterstock.

Buksamlerbier er solitære bier, noe som betyr at hver hunnbie konstruerer sitt eget reir. Lik andre buksamlerbier hekker de i tomme hulrom. Valg av hulrom til reir varierer mellom arter. Eksempler er billeganger i død ved, torvblokker, hulrom under flate steiner, men også vinduskarmer, hull i husvegger og plastrør. Hos noen arter deler flere hunner samme inngang, for eksempel i en morken trestamme. Men hver hunnbie har likevel sitt eget reir innenfor inngangen. Reirene er typisk en kolonne med segmenterte avdelinger.

Hos flere arter skjærer hunnen ut avrundede bladstykker fra friske blader og kronblader. Bladstykkene bruker hun til å tapetsere reiret. Det finnes likevel arter som bruker annet reirmateriale enn avklippede blader. For eksempel er Megachile rotunda og Megachile campanulae blant de første dokumenterte insektene til å bruke syntetiske stoffer ved reirbygging.

Flere kleptoparasittiske bier, typisk fra slekten kjeglebier (Coelioxys spp.), parasitterer reirene til bladskjærerbier. Stort sett er de ulike parasittartene knyttet til én spesifikk vertsart, og spesialiserer seg på å ta seg inn i denne artens reir. For eksempel ser krattkjeglebien ut til å parasittere småbladskjærerbien. I reiret legger kleptoparasittene sine egne egg. Avkommet vil enten spise av næringen som eieren av reiret samler inn, eller spise eierens avkom.

Leveområder og næring

Hunnbie som samler pollen
Hunnbiene kan løfte bakkroppen på en svært karakteristisk måte for polleninsamling.
Hunnbie som samler pollen
Shutterstock/Wirestock creators.

I Norge kan bladskjærerbier observeres i flere ulike habitater. I kulturlandskap, men også nær kysten, i skogen og i tettbygde strøk.

Mange bladskjærerbier er generalister. Typisk henter de pollen fra ulike arter av erteblomster og kurvblomster. Det finnes likevel spesialister: storbladskjærerbien er for eksempel knyttet til fagerknoppurt, og taigabladskjærerbien henter utelukkende pollen fra geitrams.

På verdensbasis er alfalfa-bladskjærerbien (Megachile rotunda) viktig for pollinering av alfalfa.

Utbredelse

Bladskjærerbier er blant verdens største bieslekter, med nesten 1500 arter globalt. Biene finnes i alle verdensdeler utenom Antarktis. I Europa er det påvist omtrent hundre arter, hvorav ti er funnet i Norge.

I Norge er observasjoner av bladskjærerbier hovedsakelig knyttet til Østlandet (i all hovedsak områder nær Oslofjorden), vestkysten fra Lindesnes opp til Bergen, og Trøndelag. Det nordligste funnet av bladskjærerbier i Norge er av rosebladskjærerbie (Megachile centuncularis) i Rana, Nordland.

Status

I Norge er tre av ti bladskjærerbier på rødlista. Småbladskjærerbien (Megachile alpicola) regnes som nær truet (NT), storbladskjærerbien (Megachile lagopoda) som kritisk truet (CR) og taigabladskjærerbien (Megachile lapponica), som nær truet (NT). Videre regnes trebladskjærerbie og bakkebladskjærerbien som regionalt utdødde (RE). Med andre ord anses kun fem av de ti bladskjærerbier påvist i Norge som livskraftige (LC).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bladskjærerbier
Megachile
Artsdatabanken-ID
119665
GBIF-ID
1335011

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg