Bladfotkreps. Øverst: Branchinecta paludosa, hann, ca. 3 ganger forstørret. Den svømmer med buksiden opp. – Nederst: Lepidurus arcticus, sett fra ryggsiden, ca. 2 ganger forstørret.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bladfotinger er en klasse (Branchiopda) av krepsdyr. Den har tidligere også blitt kalt Phyllopoda.

Faktaboks

Også kjent som
bladfotkreps, bladføttinger
Vitenskapelig navn
Branchiopoda

Dette er små dyr som sjelden blir over 2–3 centimeter lange. Kroppen er sammensatt av mange segmenter som hos enkelte arter er dekket av ett eller to skjold. Hodet har et par sammensatte sideøyne, et mindre panneøye og to par antenner. Hvert av kroppsleddene bærer et par bladlignende lemmer som både fungerer som gjeller og bevegelsesorganer. Bakkroppen er uten lemmer.

Bladfotinger lever mest i dammer og små pytter, de formerer seg sommeren igjennom partenogenetisk (ukjønnet formering), men legger om høsten befruktede hvileegg som tørrlegges eller fryser fast i isen om vinteren, og som om våren utvikler seg videre til nye partenogenetiske generasjoner.

Fra Norge er det kjent fire arter av bladfotinger i havet og 89 arter i ferskvann. Vannlopper er den dominerende gruppen i ferskvann, og finnes også i havet.

De mest kjente artene i norske vann er langhalet tusenbeinkreps (Branchinecta paludosa)og korthalet tusenbeinkreps (Polyartemia forcipata), som begge er vel to centimeter lange, uten skjold og med 11–19 par bladføtter. Skjoldkreps (Lepidurus arcticus)blir opptil tre centimeter lang og har over 40 beinpar. Mesteparten av den flattrykte kroppen er dekket av et bredt ryggskjold. Den betraktes som en arktisk relikt, og er av stor betydning som fiskenæring i fjellvann.

Limnadia lenticularis, som blir opptil 17 millimeter lang, ligner en liten musling og har et toklappet skjold som dekker den fra sidene sammentrykte kroppen og de 24 beinparene. De finnes i temporære dammer langs kysten og er bare funnet noen få steder i Norge, men er mer vanlige i Sverige.

Saltsjøkreps (Artemia salina) finnes ikke i Norge. Den lever i saltvannslaguner og saltsjøer, og er nyttig i akvarieforskningen idet eggene kan oppbevares i årevis og larvene er et godt fôr, som til og med kan brukes til små fiskeunger.

Vannloppene, som tilhører underordenen Cladocera, regnes også til denne klassen. De finnes ofte på grunt vann i innsjøer. Hos dem er kroppen omsluttet av et todelt ryggskjold, og noen av dem har store fasettøyne. Både marflo og linsekreps er viktige næringsdyr for ørret. Marflo er ikke en vannloppe, men hører til amfipodene.

Systematisk oversikt

  • Orden Anostraca – tusenbeinkreps
  • Orden Notostraca – skjoldkreps
  • Orden Diplostraca

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bladfotinger
Branchiopoda
Artsdatabanken-ID
56
GBIF-ID
281

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg