Plantenes bladstilling på stengelen bestemmes av et genetisk bestemt mønster (fyllotaksis). Bladstillingen er ofte strengt lovmessig og kan studeres matematisk.
bladstilling
Hvitmaure har kransstilte blad, der flere blader kommer ut fra samme høyde på stilken. Foto fra: Vester Tørslev SØ f. Hobro, Danmark
Typer bladstilling
Oftest sitter bladene oppover stengelen og på grenene. Bladene kan også danne en rosett ved grunnen av stengelen, som hos løvetann. Av og til sitter de oppover stengelen samtidig med at det finnes bladrosett ved grunnen, som hos bergfrue.
På stengelen kan bladene være:
- kransstilt med tre eller flere blad festet i samme høyde på stengelen, som hos maure
- motsatte blad, hvor to og to står mot hverandre, som hos nellikfamilien
- enkeltvis (spredtstilte blad) og da gjerne i skruestilling (spiral) oppover stengelen.
De fleste planter har spredtstilte blad.
Bladenes matematikk
Bladplasseringen kan beskrives som en brøk hvor tallet under brøkstreken angir hvor mange blader som passeres før man kommer til neste blad som står rett ovenfor det man startet å telle ved. Tallet over brøkstreken angir hvor mange ganger man må gå rundt stengelen før man kommer frem til dette siste bladet.
Det viser seg at tallforholdene for bladstilling er av typen
- 1/2 (180°) (motsatte blad, for eksempel alm og bøk
- 1/3 (120°) (bladstilling hos starr, gras, hassel og or)
- 2/5 (144°) (bjørk, rose)
- 3/8 (135°) (kjempe)
- 5/13 (138,2°) (takløk)
- 8/21 (137,1°)
- 13/34 (137,6°)
I parentes angis vinkelen mellom to på hverandre følgende blad. På ethvert punkt 360° rundt stengelen har planten mulighet til å plassere blad, men en avstandsvinkel på 137,50776...° er optimal for at på hverandre følgende blad skal dekke hverandre i minst mulig grad slik at de får optimalt med lys.
Tallene følger rekken for Fibonacci-tall, definert ved at hvert ledd (fra og med det tredje) er lik summen av de to foregående. Fibonacci-tall har navn etter den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci. Konstanten Φ (phi) (noen ganger kalt τ (tau) ) i det gyldne snitt 1,618033887...., er blitt koblet til naturlig harmoni og proporsjoner i arkitektur og malerkunst, og finnes igjen i den gylne spiral, sirkel og femkant, samt i noen tilfeller hos dyr og planter.
I blomsterblader
Antallet spiraler i grankongler er som hovedregel tall fra Fibonacci-rekken.Foto fra: Rold Skov, Danmark
Hos solsikke, prestekrage, roser og hvit nøkkerose finnes spiralstrukturer i blomsterbladenes plassering. Ananasfrukten og kongleskjellenes plassering på gran- og furukongler viser også slike spiralstrukturer. Blomstene i korgen hos prestekrage er plassert slik at de ses som tilsynelatende spiraler som går både med og mot klokken.
Spiralene starter i sentrum av blomsten med de yngste blomstene. Den første spiralen er den primære spiralen. De tilsynelatende andre spiralene som kommer frem er sekundære spiraler. Telles antall spiraler i hver retning, finner vi at det går 21 spiraler den ene veien og 34 spiraler den andre veien. Andre par man finner er 34 og 55, 55 og 89. Dette er tall fra Fibonacci-rekken. Dette mønsteret viser seg når neste blomst plasseres akkurat 137,50776... ° etter den forrige.
Det er ikke noe magi i dette, men viser hvordan form i naturen kan beskrives av matematikk.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Blad
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.