blåknapp

Blåknapp har hele, avlange blader. Stenglene blir ofte mellom 20 og 60 centimeter høye. Bladene sitter motsatt på stengelen og stengelen er som regel forgreina med motsatte greiner øverst. Stengelen og blader er som regel blanke og uten hår.

Blomsterstanden er mellom to og tre centimeter i diameter. Blomstene sitter tett sammen i en halvkuleforma samling med opptil hundre blomster. Blomsterstanden er omgitt av små dekkblad. Blomstene har begerblad som er reduserte til små tenner og er lite synlig. Krona er blåfiolett eller blå og er sammenvokst til et kort rør med fire korte fliker. I hannlig fase er de fire frie pollenbærerne godt synlige og synliggjør at dette ikke er en kurvplante som blomsterstanden ved første øyekast kan gi inntrykk av. I hunnlig fase er det griflene med et lite todelt arr som stikker ut av blomstene.

Fruktene hos blåknapp er små nøtter omgitt av de omdanna begerbladene som med sine små kroker og hår vil kunne feste seg i pels på dyr og slik fraktes unna morplanta. De fleste frøene lander nok ganske nær morplanta ved at de kastes ut ved påvirkning av vind eller passerende dyr.

Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Blåknapp er en vanlig plante på fuktige steder i åpen skog, på beitmark og hei. Blåknapp er også vanlig på myr, på strandberg og på vannkanter. Blåknapp er vanlig på Østlandet og i kyst- og dalstrøk nord til Nordland. Blåknapp finnes i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Blomstene hos blåknapp er førsthannlige, det vil si at pollenknappene modnes først og arrene blir normalt modne først etter at pollenet er tømt. Denne mekanismen bidrar til krysspollinering og undersøkelser har vist at blåknapp kan vise betydelig innavlsdepresjon ved sjølpollinering, det vil si at innavla avkom har svakere overlevelse eller vigør.

Blåknapp pollineres av blomsterfluer, bier, humler og sommerfugler.

Blåknapp som navn på plantene har vært spredt gjennom bøker, men er trolig gammelt mange steder. Andre navn som har vært brukt er blåhatt, drængkallknapp, spellmannsblomme, knappablom og humleblom. Det siste navnet fordi man mente at blåknapp var den siste blomsten humlene hadde om høsten. Mange steder har samme lokale navn vært brukt på både blåknapp og den beslekta rødknapp.

• kaprifolfamilien
• rødknapp