Etymologi: ty. die blaue (Wunder-)Blume

blå blomst, i tysk folketro den ilden som var blitt til en blå blomst, der den skinte over en skjult skatt. Novalis (Hardenberg) brukte uttrykket første gang symbolsk i sin roman Heinrich von Ofterdingen (1802). Senere er uttrykket gått over til å betegne det romantikernes lengsel var rettet mot; deretter er det blitt et symbol på selve romantikken.