fellesnavn på en vel avgrenset gruppe arter i slekten Rubus i rosefamilien. Busker med kvasse torner, bladene er koblet og blomstene hvite eller rødlige. Frukten er en sammensatt steinfrukt som ligner bringebær, men er svart eller svartrød, og skiller seg ellers fra bringebær ved at fruktene sitter fast på fruktbunnen. Det finnes en stor mengde arter eller småarter, utbredt i Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika og Amerika. I Norge mellom 20 og 25 arter, de fleste utbredt på Sørlandet, særlig i Aust-Agder. Den vanligste er skogbjørnebær, R. nessensis, som på Østlandet går nord til Krødsherad og i kyststrøk nord til Nordmøre. Bladene har i folkemedisinen vært brukt som middel mot diaré, og uttrekk har også vært brukt som gurglevann og til behandling av sår som ikke ville gro.
Fruktene av bjørnebær er meget gode til syltetøy. Noen arter, med større frukter enn hos våre arter, er vanlig dyrket i Nord-Amerika. En krysning mellom bringebær og en amerikansk bjørnebærart er blitt kalt loganbær, den har store, svartrøde frukter og bærer rikt. Dyrket bjørnebær inneholder ca. 15 mg vitamin C, 196 mg kalium, 85 % vann og 144 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.