Bituminøse bindemidler er bindemidler som inneholder bitumen. Slike bindemidler brukes i asfaltdekker og som masser for tetting av diker, dammer og rørledninger. De brukes også som prefabrikkerte membraner og fugemasser med mer. Det finnes flere hovedtyper, og innenfor hver av disse er det spesifisert en rekke undergrupper med forskjellige egenskaper. Bindemiddelets egenskaper må tilpasses de klimatiske forholdene, type vei-konstruksjon, trafikkmengde og eventuelt andre faktorer. De forskjellige produksjonsmetodene for asfalt krever ulike bindemiddeltyper.

Faktaboks

Uttale
bituminˈøse bindemidler

Typer

Bitumenløsning og bitumenemulsjon

Bitumen har en fast konsistens ved utetemperatur. For at det skal kunne anvendes, må det varmes opp til flytende tilstand og blandes med oppvarmet steinmateriale. I en del tilfeller er det hensiktsmessig å gjøre bitumen forbigående mer flytende. Dette kan gjøres ved enten å tilsette løsemidler som white spirit og parafin, eller ved å emulgere bindemidlet med vann. I første tilfelle kalles bindemidlet for bitumenløsning. Ulempen med bruk av denne typen er at løsemidlene fordamper og kan gi ubehag under bruk. Dette er en av flere grunner til at bruken er blitt sterkt redusert til fordel for bitumenemulsjon. Denne bindemiddeltypen består av finfordelte dråper av et bindemiddel som svever i en vannfase. For å hindre at dråpene ikke smelter sammen, tilsettes det spesielle overflateaktive stoffer. Disse stoffene styrer også hvordan emulsjonen vil oppføre seg når den blandes eller kommer i kontakt med steinmaterialer. Til fremstilling av emulsjoner benyttes enten bitumen eller myk bitumen

Myk bitumen og oljegrus

Myk bitumen består av en blanding av bitumen og en mykner som er et relativt lettflytende produkt, men som har høyt kokepunkt og flammepunkt. Dette er et norsk utviklet produkt og anvendes spesielt for fremstilling av fleksible dekker på lav-trafikkerte veier. En lignende dekketype som ble mye benyttet i 1960–1970-årene var oljegrus hvor bindemidlet var veiolje. Denne bindemiddeltypen består av en blanding av bitumen, gassolje og parafin. Anvendelsen i dag er svært liten.

Skumbitumen

Skumbitumen lages ved å blande varm bitumen eller myk bitumen med små menger vann (1–3 %). Prosessen medfører at blandingen skummer og får en kortvarig volumøkning. Skumbitumen må derfor anvendes straks i en blandingsprosess med stein/grusmaterialet.

Polymermodifisert bitumen og bitumenemulsjon

I enkelte tilfeller er det behov for å forbedre egenskapene til de vanlige bindemidlene slik at asfaltdekkene kan tåle større påkjenninger både fra trafikk og klima. Dette kan gjøres ved å tilsette små mengder av polymerer (4–8 %) til bitumen. Dermed kan man oppnå at bindemidlet blir mykere og mer fleksibelt ved lave temperaturer og samtidig stivere og mer stabilt ved høyere temperaturer. Som tilsetning kan det benyttes gummi i form av pulver eller lateks, polyetylen, polypropylen, styren-butadien-styren og lignende. Bitumen som er blitt modifisert på denne måten benevnes som polymermodifisert bitumen. Dette bindemidlet kan også benyttes til fremstilling av emulsjoner og benevnes da polymermodifisert bitumenemulsjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg