Bitonalitet er tonalitet med to tonearter samtidig. I mange tilfeller dreier det seg om flere tonearter brukt samtidig, og ofte bare om to ulike skalaer samtidig. Slik sett ville betegnelsen bitonearter være mer dekkende.
Faktaboks
- Uttale
- bˈitonalitet
Bitonalitet, og polytonalitet, ble tatt i bruk av komponister i første halvdel av 1900-tallet. De ønsket å utvide tonaliteten, ikke forlate den til fordel for atonaliteten. Slike måter å strukturere tonematerialet på var ett av flere virkemidler som bidro til fremveksten av neobarokke og neoklassisistiske stiltrekk.
Likevel ble bitonalitet benyttet av komponister med så forskjellige stiluttrykk som Charles Ives, Ferruccio Busoni, Richard Strauss, medlemmene av gruppen Les six, Sergej Prokofjev og Igor Stravinskij.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.