Bistro i Paris
Av .

Bistro er en liten og enkel kafé, restaurant, kro eller vinbar der man får enkel mat servert raskt og uformelt.

Faktaboks

Uttale
bˈistro
Etymologi

fra fransk, opprinnelsen er uklar

Også kjent som

bistrot

Egenskaper

Le Benjamin bar og bistro
Bistroen Le Benjamin er rent familiedrevet, franske klassikere servert av fagutdannet, dyktig personale.
Av .

En bistro er typisk en liten restaurant med nøkternt interiør og en uformell stil, og den er ofte familiedrevet. Den typiske størrelsen gir plass til et femtitalls gjester. Menyen er kort og står gjerne på en tavle ettersom den ofte endres fra dag til dag. Både innredning, råvarer og matstil er ofte regional, tradisjonell og folkelig.

På en fransk bistro er typiske retter coq au vin, pot-au-feu, andeconfit og entrecôte servert på enkleste måte. De samme rettene er gjerne å finne på et brasseri, men da er retten penere anrettet, tilbehøret forseggjort og prisen høyere. Ved kysten vil en typisk bistro-rett være bouillabaisse eller blåskjell i gryte. Bistroen har fellestrekk med brasseriet, men de kan vanligvis skilles fra hverandre – selv om unntakene gjør at det i enkelte tilfeller er vanskelig.

På bistroen serveres maten gjerne med vann og vin. Opprinnelig var drikkefølget vann, vin eller brennevin. Bistroer serverte sjeldnere øl enn brasseriene, som opprinnelig var bryggerier og først og fremst opprettet for å servere øl. Brasserier har en større, fast meny og plass til mange gjester, typisk et par hundre stoler eller flere.

Opprinnelse

Bugøynes bistro

Bugøynes bistro i Finnmark bruker lokale råvarer fra Barentshavet og omlandet. Menyen har mest sjømat og noe reinkjøtt; desserter med lokale bær.

Av /Foto: Visit Bugøynes.

Ordet bistro forekommer i fransk litteratur først rundt midten av 1800-tallet. Sent på 1800-tallet ble ordet brukt om en liten vinhandler eller restaurant. Opprinnelsen er uklar. Ifølge en teori kommer ordet av bistraud, som i en vestfransk dialekt skal bety ‘vinselgers assistent’ eller, som andre hevder, ‘en liten gjeter’. Noen knytter ordet til bistingo, en betegnelse på vertshus der sigøynere overnattet. Andre knytter ordet til bistrouille eller bistouille, som er kjent fra litteratur tidlig på 1900-tallet, og antas å betegne en alkoholholdig drikk av dårlig kvalitet.

En kjent historie går ut på at ordet skal ha kommet inn i fransk språk fra russisk da de allierte okkuperte Paris i 1815 etter Napoleons nederlag. Russiske soldater skal ha ropt bystro davaj, som betyr ‘gi meg det raskt’, på serveringssteder, og etter hvert begynte restauranter å bruke uttrykket i sin markedsføring. Kilden til denne utbredte forklaringen skal være en plakett på en restaurant i Montmartre. Denne forklaringen er imidlertid ikke så sannsynlig, blant annet siden ordet først dukker opp i fransk litteratur mot slutten av 1800-tallet.

Norske bistroer

Le Bistro i Trondheim
Le Bistro i Trondheim bruker lokale råvarer og er franskinspirert, men tempoet er senket til fordel for nytelsen.

Norske bistroer har gjerne fagutdannede servitører, og den typiske menyen har vekt på fransk tradisjonsmat og husmannskost. Interiøret ligner ofte en fransk bistro.

I dag har langt over hundre norske spisesteder ordet bistro i navnet. Enkelte av stedene har ingen av egenskapene som knyttes til bistro, mens andre har alle kjennetegnene og er gjennomført franske når det gjelder meny og interiør. Også bevertningssteder med høy kvalitet på mat og service bruker betegnelsen bistro. Det høye nivået på maten og servicen gjør sitt til at de beste bistroene blir misoppfattet som et brasserie.

Lovverk

Serveringsloven (Lov om serveringsvirksomhet av 1997) regulerer serveringssteder i Norge. Bistroen må ha serveringsbevilling, og dessuten ha skjenkebevilling hvis den serverer alkohol.

I regnskapet skal omsetningen spesifiseres i varegruppene mat, øl, vin, rusbrus/sider, mineralvann og annen drikke, øvrige varer og eventuelt tobakk.

Styrer og en stedfortreder må være over 20 år og ha bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Styrer eller stedfortreder skal ha bestått Etablererprøven for serveringsvirksomhet.

Bistroen må følge kravene til renhold, hygiene og brannsikkerhet. I tillegg gjelder det ulike krav for bistroer som importerer mat, leverer ut mat eller serverer utendørs. Kommunen kan fastsette åpningstider for driften og for skjenking av alkohol.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Caprona, Yann de (2013). Norsk etymologisk ordbok, Kagge Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg