Laboratorieundersøkelser av biologiske spor sikter mot å bestemme hva slags materiale det dreier seg om (blod, sæd, spytt, urin, avføring, hudfiller, benrester med mer) og om materialet er fra menneske. Det finnes meget følsomme kjemiske metoder som indikerer tilstedeværelse av blod (for eksempel benzidin-test), og for artsbestemmelse benyttes først og fremst immunologiske tester der man benytter antistoffer mot menneskeprotein og mot protein fra andre dyrearter.
Også PCR-baserte DNA-analyser kan brukes til artsbestemmelse av små spormengder (se PCR). Har man konstatert at sporet er fra menneske, vil neste skritt være å identifisere den som har avsatt sporet. Dersom sporet inneholder cellekjernemateriale, kan DNA-profilen i det biologiske sporet sammenlignes med profilene i prøver (oftest blod) tatt fra de personene som er involvert i saken. Forutsatt at DNA i prøven ikke er for mye ødelagt og at undersøkelsen er profesjonelt utført, vil en slik undersøkelse ofte gi grunnlag for at man med stor sikkerhet enten kan utelukke eller bekrefte at en mistenkt har avsatt sporet. I saker uten kjent gjerningsmann vil DNA-profilen i biologiske spor kunne sammenlignes med profilene i et DNA-register. På tilsvarende måte som ved funn av fingeravtrykk på åsted, vil man kunne finne frem til den som har avsatt sporet dersom personen finnes i registeret. Blod- og sædspor egner seg godt for DNA-typing, men også enkelthår, sigarettsneiper og limkanten på brev kan danne basis for å avsløre forbrytere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.