Bingo er et lotterispill av italiensk opprinnelse fra 1500-tallet. Deltagerne kjøper ett eller flere kort med tilfeldig nummererte ruter. Arrangøren leser så opp tall som også er tilfeldig trukket, og deltakerne krysser av dersom tallene finnes på deres kort. Den som først får krysset av en på forhånd bestemt kombinasjon av ruter, for eksempel fem tall på rad eller hele kortet, roper «bingo!» og vinner omgangen.

Spillet fikk sin nåværende form i USA rundt 1930, og har fra midten av 1960-tallet fått stor utbredelse og popularitet i Norge. Selve ordet bingo stammer fra amerikansk-engelsk, med uvisst opphav.

I Norge er det fastsatt offentlige forskrifter som inneholder maksimumsgrenser for innskudd og utbytte ved bingoarrangementer.

Mange steder spilles bingo med elektroniske terminaler i stedet for papirkort. Det finnes også bingospill på nettet, på radio og TV.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg