Bier

De tre typene bier: a) arbeidsbie (uutviklet hunn), b) dronning og c) drone (hann).

Av /Store norske leksikon ※.
Pollenkurv
Mange pollensankere har en slags kurv på bakbena som de kan samle pollen i.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0
Bistikk
Bistikk
Av /Shutterstock.

Bier er en insektoverfamilie i ordenen årevinger. Best kjent er de sosiale artene som honningbie og humler, der man finner kastedannelse, arbeidsdeling og overlappende generasjoner. De fleste bier er imidlertid enslige, solitære, det vil si at hver enkelt hunn har eneansvaret for sine larver, selv om flere hunner bygger reir på samme lokalitet.Arten honningbie produserer honning og er gjennom birøkt blitt spredt over hele verden.

Faktaboks

Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1802

Biene kjennetegnes på sitt lodne, hårete utseende hvor hårene på større eller mindre deler av kroppen er forgrenet for effektiv oppsamling av pollen. De regnes som våre viktigste blomsterbestøvere, og er ofte spesialisert på bestemte blomsterarter. Hos noen arter, særlig de snyltende (se nedenunder) er imidlertid behåringen sterkt redusert.

Bakleggene er mer eller mindre flattrykte og sterkt behåret. Kjevene brukes i forbindelse med reirkonstruksjon, mens tungen står for næringsopptaket. Den er av slikke- eller sugemunnstypen og er dannet ved en sammenvoksing av maxillene og underleppen. Hos de mest primitive biene er tungen kort. Hos de mest avanserte, som humler og honningbie, er den lang og muliggjør dermed utnyttelse av langkronede blomster.

I motsetning til vepsene tar bier aldri dyrisk føde. De er spesialiserte nektaretere og pollenetere hvor førstnevnte sikrer energitilførsel og sistnevnte proteiner. Pollenet samles passivt opp i pelsen mens de besøker blomster, men kjemmes av med bena og samles på bestemte steder. Avhengig av pollenkurvenes plassering betegnes biene som henholdsvis lårsamlere, eksempelvis jordbier; leggsamlere, eksempelvis honningbie og humler; og buksamlere, eksempelvis bladskjærerbier. Pollenet kittes under plasseringen sammen med nektar til en deigaktig masse, såkalt «bibrød», som tjener til næring for larvene.

Yngelpleie og redebygging

Biene, selv de enslige artene, har utpreget yngelpleie. Avhengig av arten graves reir ut i jord eller sand, i treverk, plantestengler og annet, eller anlegges i naturlige hulrom. Innvendig fôres de eksempelvis med leire som hos murerbie eller bladdeler som hos bladskjærerbier. Andre bruker kvae, plantehår, egenproduserte, herdete spyttsekreter eller, som hos honningbien, egenprodusert voks. Larvekamrene bygges opp på samme vis. Hos de enkelte enslige artene fylles kamrene opp med bibrød hvor et egg plasseres på toppen. Kammeret lukkes, hvorpå moren forlater det. Mange enslige arter bygger reir i kolonier, og her sees ofte begynnende trekk til ekte sosial atferd ved at hunnene utøver felles forsvar mot fiender eller at de har felles reiråpning, men separate reir. Snyltende bier opptrer som «gjøker» hos andre bier. Hele 25 prosent av de norske artene har et slikt levevis. Larvene deres utvikler seg på vertens matforråd.

Kommunikasjon

Honningbiene er kjent for sitt «språk», der de kan fortelle hverandre hvor de skal fly for å finne honningkilder kanskje flere kilometer borte. De nytter spesielle dansebevegelser som blir forstått av andre, de gir opplysninger om kompassretning og avstanden til stedet. Hos de ulike birasene har man registrert noe forskjellige dialekter i dette språket.

Systematikk

Cirka 11 000 arter av bier er kjent i verden. I Norge er det registrert rundt 180 arter. Biene deles i ni familier, hvorav åtte er representert i Norden.

  • Colletidae er den mest primitive familien med 19 norske arter. Mange av dem samler pollen i kroen sammen med nektar, da de mangler avanserte pollenkurver.
  • Halictidae omfatter 26 norske arter, blant annet snyltebier og sandbier.
  • Andrenidae med rundt 40 norske arter domineres av slekten jordbier.
  • Melittidae er er en liten familie med tre norske arter, ikke ulike jordbiene.
  • Megachilidae, eller buksamlerbier, omfatter om lag 40 norske arter, blant annet murerbie og bladskjærerbier. Andre arter er snyltere hos andre bier.
  • Anthophoridae med cirka 25 norske arter omfatter pelsbier og en rekke snyltebier, hvorav slekten Nomada er størst.
  • Xylocopidae er en stor tropisk familie, hvorav noen arter er sosiale. Bare én art lever i Norge.
  • Apidae er den mest avanserte familien. Den omfatter i Norge honningbie, 25 arter av humler og sju snyltehumler.

Røkting og honning

Mens ville bier lever i trestammer og lignende, holder birøkterne sine bier i kuber. Vokstavlene er det eneste inventaret i kuben. De er bygd opp av celler som vender vannrett ut fra en felles midtvegg. Byggematerialet er voks som biene produserer selv. Cellene er dels ammerom for yngelen, dels lagerrom for honning og pollen. Biene samler nektar i blomstene og lagrer denne i cellene, hvor den omdannes til honning. Når honningen er moden, blir cellene forseglet med bivoks. Honningen høstes ved slynging, sentrifugering av vokstavlene etter at forseglingen er fjernet.

Bistikk

Bistikk er smertefullt, men som oftest ikke farlig siden det avgis små mengder gift for hvert stikk. Noen mennesker er allergiske eller overfølsomme for stikk. Hvis en person som stikkes blir blek, svimmel, kvalm og får kraftig utslett, bør man straks oppsøke lege.

Sykdommer

Det finnes flere sykdommer som angriper bier, se under bisykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

bier
Apoidea
Artsdatabanken-ID
119359

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg