bevisstløshet, koma, tilstand hvor all oppfatning, tenkning og handling er opphevet, og hvor pasienten ligger med lukkede øyne og ikke kan vekkes ved høy tiltale eller smertefulle stimuli. Ved lettere grader av bevisstløshet kan nålestikk eller smertestimulering med klyping i huden eller overstrekking av ledd fremkalle avvergebevegelser, ved dyp bevisstløshet eller dypt koma er det ingen reaksjon. En lettere, forbigående bevisstløshet kalles besvimelse. Bevisstløshet kan skyldes hjerneskader eller hjernesykdommer: hjernerystelse, hjerneknusning, blodansamlinger i skallen etter hodeskader, hjerne- og hjernehinnebetennelse, hjerneslag (apopleksi), hjernesvulster og epileptiske anfall. Mange forgiftninger, særlig med sovemidler, fører til bevisstløshet. Det samme gjelder overdrevent alkoholinntak og narkotikamisbruk, og svikt i oksygentilførsel til hjernen f.eks. ved drukning og karbonmonoksid-forgiftning. Ved diabetes kan stoffskifteforstyrrelsen føre til bevisstløshet pga. høyt (diabetisk koma) eller lavt sukkerinnhold i blod (hypoglykemisk koma); nyresykdommer kan gi uremi (uremisk koma), og bevisstløshet kan også være følgen av leversykdommer (leverkoma) og en del sjeldnere sykdommer. Ved narkose (se anestesi) fremkalles bevisstløshet ved kjemiske stoffer som virker på hjernen.