bevissthet – filosofi. I filosofien betegner bevissthet et grunnleggende fenomen i den menneskelige tilværelsen som karakteriseres ved to poler, på den ene siden gjenstanden, på den annen jeg'et, subjektet eller selvet. Hegel definerte f.eks. bevissthet helt allment som relasjonen mellom jeg'et og gjenstanden. Når bevisstheten retter seg mot verden eller gjenstandene betegnes dette som intensjonalitet, mens når bevisstheten retter seg mot seg selv, kalles dette refleksjon eller selvbevissthet. Særlig i den siste betydning har bevisstheten idéhistorisk sett vært knyttet til samvittigheten (lat. conscientia).
Den moderne forståelse av bevisstheten kom med Descartes, som frikoblet bevisstheten fra samvittigheten, og oppfattet sjelen som en tenkende substans, der intet skjer i sjelen uten at mennesket er seg dette bevisst. Etter dette kan man snakke om to hovedmåter å snakke om bevissthet på, enten som funksjon eller struktur som kjennetegner mennesket som subjekt, eller mer innholdsmessig: hva mennesket er seg bevisst. Den første utviklingslinjen går fra rasjonalismen, Kant og til moderne fenomenologi og eksistensfilosofi. Kant skiller f.eks. mellom bevisstheten om at «jeg tenker» og de forestillingene denne bevisstheten ledsager (se appersepsjon). Også fenomenologer som Husserl og eksistensfilosofer som Sartre skiller strengt mellom bevisstheten og dens innhold.
I den empiriske tradisjonen fra Locke og Hume ligger vekten mer på bevissthetens innhold, det som skjer i menneskets sjel. Da tanken om en sjelelig substans avvises, blir det mer snakk om et bevissthetsfelt bestående av «ideer». En skoleretning i dette århundrets litteratur har f.eks. forsøkt å gjengi bevissthetsstrømmen (stream of consciousness).
I den marxistiske tradisjonen vektlegges også bevissthetens innhold. Når Marx f.eks. hevder at det ikke er menneskenes bevissthet som bestemmer deres liv, men livet som bestemmer bevisstheten, omfatter bevissthetsbegrepet totaliteten av forestillinger og ideer hos et individ, et kollektiv, en klasse osv., og får dermed karakter av ideologi eller «falsk» bevissthet. Denne terminologien har gått inn i moderne sosiologi, der en f.eks. snakker om klassebevissthet, gruppebevissthet osv.