bevilling

eller løyve, brukes om bemyndigelser, tillatelser, dispensasjoner og begunstigelser av meget forskjellig art som meddeles av offentlige myndigheter (f.eks. statsborgerrettsbevilling, advokatbevilling, hotellbevilling, separasjons- og skilsmissebevilling osv.). De er dels kurante når visse foreskrevne vilkår er oppfylt, dels blir de gitt etter en skjønnsmessig vurdering av omstendighetene i det enkelte tilfelle. Bevilling meddeles som regel mot et bestemt gebyr, undertiden gratis. De gis dels av sentraladministrasjonen eller administrative tjenestemenn, i en rekke tilfeller også av kommunale myndigheter, f.eks. bevilling til salg og skjenking av rusdrikk. Bevilling kan i Norge i alminnelighet bare gis med hjemmel i lov (Grunnlovens § 95).