Betingelse brukes i flere betydninger om rettslige forhold. Eksempler er ekteskapsbetingelse, betingelse for testamenters gyldighet, valgbarhetsbetingelse og straffbarhetsbetingelse. I dagligtale finner man ofte ordet brukt om alle nærmere bestemmelser som er truffet i en rettshandel, for eksempel de enkelte bestemmelsene i en kontrakt.
Faktaboks
- Uttale
- betˈingelse
- Etymologi
- etter middelnedertysk
Betingelse i egentlig forstand vil i privatrettslige forhold si en bestemmelse i en rettshandel som går ut på at rett og plikt skal være avhengig av en fremtidig, uviss begivenhet. Gjelder det ukjente, men allerede inntrufne begivenheter, eller noe som nødvendigvis må inntre, for eksempel en persons død, taler man om uegentlig betingelse. Av vesentlig interesse er skillet mellom suspensiv og resolutiv betingelse.
Suspensiv (oppsettende) betingelse er når en rettshandels virkning er gjort avhengig av at betingelsen inntrer (for eksempel A lover B 1000 kroner hvis han består en eksamen).
Resolutiv (avbrytende) betingelse er når opphøret av det rettsforhold som stiftes ved rettshandelen, avhenger av betingelsens inntreden (for eksempel A lover B 500 kroner årlig inntil hun gifter seg). Forskjellig fra betingelse er tidsfrister, som likeledes enten kan være suspensive eller resolutive.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.