den delen av stråler fra radioaktive stoffer som lettest lar seg avbøye i magnetiske felter. Partiklene i β-strålene (beta-partikler) ble av H. Becquerel i 1900 påvist å være identiske med atomenes elektroner. Senere er det i stråling fra kunstig radioaktive stoffer påvist tilsvarende stråling av positivt ladde partikler, positroner. Stråler av elektroner og positroner betegnes som henholdsvis β−-stråler og β+-stråler.
beta-stråler
- Også kjent som
- β-stråler
- Uttale
- bˈeta-stråler