(mlty.), kortvarig, forbigående bevisstløshet. Årsaken er oftest en mangelfull blodtilførsel til hjernen, fremkalt ved en nervøs påvirkning av blodårene (vasovagal synkope). Vanlige utløsende årsaker er sinnsbevegelser, dårlig luft, synsinntrykk (blod), langvarig stilleståen, sterk tretthet. Besvimelse begynner ofte med at man blir blek, føler seg uvel og kvalm, det suser for ørene og svartner for øynene, benene svikter og pasienten faller bevisstløs over ende, ofte med kaldsvette, av og til med småkramper. En ordinær besvimelse er ufarlig og går som regel over av seg selv i løpet av noen sekunder eller minutter. Frisk luft og kaldt vann i ansiktet påskynder oppvåkningen. Se for øvrig førstehjelp.