Besteårsregelen var et prinsipp som lå til grunn for opptjening av pensjon fra folketrygden før pensjonsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2009. Det innebar at størrelsen på alderspensjonen bestemmes ut fra inntektsnivået i de 20 årene med høyest pensjonsgivende inntekt målt i G (folketrygdens grunnbeløp).
Regelen innebærer at en person som arbeidet deltid deler av yrkeslivet, men som hadde 20 år i full stilling, vil få den samme pensjonen som en person som arbeidet fulltid hele yrkeskarrieren, forutsatt at de hadde samme lønn. Besteårsregelen er generelt til gavn for personer med et varierende inntektsnivå over livsløpet. I forarbeidene til pensjonsreformen ble det argumentert for at besteårsregelen er urettferdig fordi den innebærer favoriserer personer med varierende inntekter over livet på bekostning av personer med et stabilt inntektsnivå og fordi personer med samme livslønn kan ende opp med et ulikt nivå på alderspensjonen.
Besteårsregelen har i ny alderspensjon i folketrygden blitt erstattet med en alleårsregel, slik at hvert år i inntektsgivende arbeid teller likt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.