beruselse – lovgivning

Berusede personer kan holdes i fengslig forvaring av politiet til de blir edru, når de forstyrrer den alminnelige fred og orden, forulemper andre o.l. (politiloven av 4. august 1995 nr. 53 § 9). Drikkevarer som den berusede har på seg, kan fratas ham. Har den berusede forstyrret den alminnelige fred og orden eller forulempet andre, er straffen bøter eller fengsel inntil tremåneder (løsgjengerloven av 31. mai 1900 nr. 5 § 17). Tidligere var det straffbart å vise seg åpenbart beruset på offentlig sted, men denne straffebestemmelsen ble opphevet i 1970. Beslutning om anbringelse i institusjon av personer som misbruker alkohol eller andre rusmidler kan treffes av fylkesnemnda (sosialtjenesteloven av 13. desember 1991 nr. 81 § 6–2.).

Det er straffbart å kjøre motorvogn under beruselse, jf. vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 § 22, jf. § 31. Alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 setter straff for den som under visse omstendigheter skjenker rusdrikk til andre, f.eks. til berusede (§ 8–9.) eller til personer under 18 år (§ 1–5.).

Mange straffbare handlinger begås av berusede personer, særlig voldshandlinger av kriminell art. Beruselse i gjerningsøyeblikket er normalt ingen formildende omstendighet, unntatt når beruselsen er uforskyldt. Bevisstløshet i gjerningsøyeblikket fritar normalt for straff, men dette gjelder ikke når bevisstløsheten er et resultat av selvforskyldt rus (strl. § 45).