Berg-og-dalbanen Thundercoaster i Tusenfryd har en maksimumshastighet på 95 km/t, banelengden er 950 meter og den bratteste bakken er 57 grader. Da banen stod ferdig i 2001, var den Nord-Europas høyeste klassiske berg- og dalbane med sine 39 meter.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Berg-og-dal-bane er en attraksjon i fornøyelsesparker der publikum sitter fastspent i vogner som kjører på en bane med bratte bakker og krappe svinger. Klassiske berg-og-dal-baner bruker bare gravitasjonen som drivkraft. Vognene heises opp på den høyeste toppen og slippes så ned, og farten vognene oppnår i denne første nedoverbakken er stor nok til å drive dem gjennom hele banen med høy hastighet. Mange moderne berg-og-dal-banelignende attraksjoner har andre måter å drive og akselerere vognene på. Mest vanlig er ulike former for elektromagnetisk fremdrift, som kan gi kraftig akselerasjon og stor utgangshastighet.

Faktaboks

Også kjent som
på engelsk big dipper, i USA roller coaster

Historikk

En tidlig forløper for berg-og-dal-baner var is-skliene med dekorerte sleder som ble bygd i Russland, særlig St. Petersburg, på 1600-tallet. De første banene som hadde vogner med hjul på, og som låste vognene fast til banen, ble bygget i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet. Senere baner inkluderte åttetallsformede løyper, og enda senere ble det bygget «loops», der vognene kjører på innsiden av et horisontalt hjul, slik at passasjerene en kort stund henger med hodet ned.

Fornøyelsesparker med berg-og-dal-baner slo for alvor an i 1920-årenes USA. Coney Island i Brooklyn i New York regnes av mange som den første moderne amerikanske fornøyelsesparken, og her ble mange av de største berg-og-dal-banene bygd og mange nye patenter prøvd ut. Stadig høyere baner, stadig brattere stup, større og flere loops, og stadig høyere hastigheter krevde også stadig forbedrede sikkerhetstiltak.

Senere gjorde teknologisk utvikling det mulig å bygge baner i stål som simulerer svært farlige situasjoner med tilsynelatende umulige kurver og stupbratte utforbakker. Publikum blir utsatt for kraftig akselerasjon og tilsynelatende fritt fall, noen ganger hengende med bena fritt som i en skiheis. Et eksempel på dette er Dæmonen i Københavns Tivoli. Parallelt med denne utviklingen fikk den klassiske berg-og-dal-banen bygget av tre, der farten utelukkende kommer fra gravitasjonskreftene, en renessanse i 1990-årene. Et eksempel på denne trenden er ThunderCoaster i fornøyelsesparken TusenFryd utenfor Oslo. Slike trebaner kan bygges så høye at farten konkurrerer med de «kunstig» akselererte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg