beredskap

Innen totalforsvaret er alle beredskapstiltak, militære som sivile, koordinert i en militær og en sivil hovedberedskapsplan. Disse tar sikte på gradvis å gjennomføre samordnede sivile og militære tiltak som motvekt til den grad av militær trussel som landet kan bli stilt overfor frem til full mobilisering, som betyr at krigsfare er overhengende eller at landet er i krig.

Det er regjeringen som har ansvaret for iverksettelsen av beredskapssystemet. Koordineringen skjer ved Statsministerens kontor gjennom departementene med sine utøvende beredskapsorganer. Forsvarsdepartementets organ er Forsvarsstaben; under andre departementer kan det være mer eller mindre permanente beredskapsråd og beredskapsnemnder. Et sentralt organ i forbindelse med beredskapssystemet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

I militær språkbruk brukes begrepet beredskap i en rekke forbindelser i sammenheng med en avdeling som er klar til aksjon, den tid som vil gå med inntil den kan være i aksjon og den særlige situasjon som styrken skal være beredt til å møte: beredskapsstyrke, å være i beredskap, ofte uttrykt i forbindelse med timer eller minutter, mobiliseringsberedskap, den tid som vil gå med til en nærmere angitt styrke er mobilisert; kuppberedskap, FN-beredskap, beredskapsammunisjon, ammunisjon som holdes klar ved avdelingene.

Beredskapsplanlegging tar sikte på å omstille samfunnet fra freds- til krigsforhold. Det politiske ansvaret for beredskapsplanleggingen ligger hos regjeringen ved statsministeren. Det faglige ansvaret for den militære beredskapsplanleggingen ligger hos Forsvarssjefen ved Forsvarsstaben. Det faglige ansvaret for den sivile beredskapsplanlegging ligger hos ledelsen for de enkelte forvaltningsorganene: departementer, direktorater, fylker og kommuner. Koordineringsrådet for sivilt beredskap og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal samordne den sivile beredskapsplanlegging, som omfatter administrativ beredskap, økonomisk beredskap, sivilforsvar, helseberedskap og politi- og informasjonstjeneste. En rekke spesielle organer har til oppgave å koordinere den militære og den sivile beredskapsplanlegging på forskjellige felter.

Den militære beredskapsplanleggingen tar sikte på å utnytte alle tilgjengelige militære ressurser, nasjonale og allierte, for et effektivt forsvar av Norge. Den sivile beredskapsplanlegging skal blant annet forberede en omstilling av det sivile samfunns ressurser, administrasjon, produksjon, kommunikasjoner med mer fra freds- til krigsøkonomi.

Videre går den sivile beredskapsplanleggingen ut på å beskytte viktige anlegg som industri, kraftforsyning med mer, og beskyttelse og hjelp til sivilbefolkningen gjennom et sivilforsvar. Den sentrale ledelsen av Sivilforsvaret ligger hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

• beredskapslovene
• unntakstilstand
• beredskap – medisin