(visstnok fra arab.), buskslekt i berberissfamilien. 450 arter, men bare én, vanlig berberiss, B. vulgaris, finnes viltvoksende i Europa. Den blir 1–2 m høy, har gule blomsterklaser og røde, saftfulle bær som er rike på vitamin C. Den har to slags kvister, langskudd med gul ved og med blad omdannet til torner, og kortskudd med kvasstaggete blad. I Norge er vanlig berberiss forvillet og naturalisert i småskog og på bakker nord til Nord-Trøndelag.
Blomsterbiologien er meget eiendommelig. Når et insekt berører innsiden av en pollentråd, utløses en refleks slik at pollenknappen åpner seg og blir kastet innover så insektet får pollen på ryggen og kan føre det med seg til neste blomst.
I eldre tid var vanlig berberiss en viktig legeplante og var ofte plantet i hager og urtegårder. Til Norge kom den på 1600-tallet. Vanlig berberiss er imidlertid mellomvert for en farlig rustsopp, svartrust. Fra 1916 ble det derfor forbudt å plante vanlig berberiss i Norge.
De berebrissartene som plantes her i landet, må være immune mot svartrust. Den vanligste er japanberberiss, B. thunbergii,som stammer fra Japan, og en varietet av den, blodberberiss, B. thunbergiivar.atropurpurea.