benskjørhet

Benskjørhet, er redusert mengde benvev i skjelettet. Benskjørhet skyldes redusert kalkholdighet, strukturendringer og redusert kvalitet i ben. Dette gir til sammen økt risiko for benbrudd. Vanlige brudd er sammenfallsbrudd i ryggvirvlene, lårhalsbrudd og underarmsbrudd i håndleddsregionen. Graden av benskjørhet kan måles i spesialapparatur som bentetthet sammenlignet med bentetthet hos yngre voksne personer av samme kjønn.

Benskjørhet opptrer hyppigst hos kvinner etter menopausen – forekommer hos opp til 30 % av disse. I tillegg til østrogenmangel finnes flere risikofaktorer for utvikling av osteoporose: kostholdsfaktorer, alkoholisme, inaktivitet, røyking, stoffskiftesykdommer, revmatiske sykdommer og langvarig bruk av medikamenter som inneholder kortikosteroider. Benskjørhet kan delvis forebygges ved å redusere disse risikofaktorene og ved tilskudd av kalk og D-vitaminer. I behandling av etablert benskjørhet brukes også medikamenter som hemmer aktiviteten til de bennedbrytende cellene (såkalte bisfosfonater) eller i alvorlige tilfelle hormoner med benoppbyggende effekt (parathyreoideahormon).

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Revmatologi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.